10 Måtar å Beskytte Deg Sjølv Mot Nettsidesporing

Dessverre er Storebror og hans altseande auge ikkje lenger berre fiktive konsept. I desse dagar er det mange rapportar om overvaking frå statlege einingar og til og med private individ. På den eine sida ser cyberkriminelle etter å stjele brukarane sine data og tappe deira midlar. På den andre sida ser statlege byrå, som CIA, etter å samle informasjon som ein del av deira plikter. I tillegg til det, på kvar side, er den gjennomsnittlege internettbrukaren angripen med ulike tryggleiksutfordringar.

Ingen grunn til bekymring, du kan halde deg trygg sjølv i møte med desse truslane. Det er fleire viktige steg du kan ta for å styrke sikkerheita di. Ideane her er enkle og lette å setje i verk. Her kjem dei.

1. Slett Nettlesarhistorikk

Dette er ein enkel oppgåve som mange forsømmer. I dei tilfella der folk faktisk slettar nettlesarhistorikken sin, er det for å beskytte seg sjølve mot mistanke. Men, periodisk sletting av historikken din kan gjere mykje meir enn å redde deg frå harmen til ektefellen din. Det kan vere den einaste avgjerande faktoren for tryggleiken din.

Vanlegvis, når du besøker ei nettside, samlar du opp «cookies» på datamaskina di. Desse cookiane sporer deg, samlar informasjon om dine handlevanar, artiklar lese, og alt slikt. Tilstadeveret av cookies forklarar kvifor du automatisk blir logga inn på ei side sjølv om du ikkje aktiverte «Hugs meg»-alternativet. I dei fleste tilfella samlar desse sidene inn denne informasjonen for å vere betre informerte om korleis dei skal interagere med deg. Det er likevel mogleg at nokre uærlege kan selje dataa dine til dataselskap. For å halde deg trygg, alltid slett nettlesarhistorikken din etter kvar økt.

2. Ikke svar på uoppfordra og mistenkelege e-postar

Det er overraskande kor mange som går i fella med phishing-svindel trass i den store mengda informasjon som finst om emnet. Rådet her er enkelt: ikkje svar på uoppfordra e-postar. Det same gjeld for sosiale medium. Reguler kva du deler, kven du deler med, og kor ofte du gjer det. Ein hacker kan få tilgang til eininga di gjennom noko så enkelt som når du klikkar på ein uskuldig utseande lenke.

3. Installer ein Adblock-app

Adblock-appar er tretten på dusinet. Sjølv om det finst gratisversjonar du kan laste ned og installere, tilbyr premiumversjonar dei beste fordelane. Ein betalt annonseblokkerar vil forhindre annonser frå å dukke opp sjølv når du besøker nettstader som er berykta for å spamme deg med annonser.

Du må forstå at ein annonseblokkerar ikkje berre sørgjer for at du har ein smidig oppleving når du brukar ei nettside, men han kan også fungere som eit svært viktig tryggleikstiltak. Nokre annonser har skadevare og ondsinna virus innebygd i seg. Derfor, når dei dukkar opp, er det ein moglegheit for at dei kan infisere og øydeleggje eininga di. Frå det punktet kan skaden som kan oppstå vere umåleleg. Identifiser og abonner på ein av dei mange annonseblokkerane som er tilgjengelege. Ditt online privatliv og tryggleik vil bli endå meir sikra på grunn av det.

4. Bruk ein VPN

VPN står for (Virtuelt Privat Nettverk). Ein VPN er ein app som er spesifikt designa for å forbetre sikkerheit og personvern på nettet. Når du installerer ein VPN, krypterer han tilkoblinga di og gir deg ein virtuell IP-adresse som er sikker. På grunn av denne krypteringa, vil tredjepartar vere ute av stand til å komme seg på nettverket ditt. Dette inkluderer reklamefirma, Internettleverandøren din (ISP), og til og med statlege einingar. All trafikk som kjem frå den VPN-beskytta eininga er sikra, med mindre brukaren vel annleis.

Det er eit overflod av leverandørar på marknaden i dag. Nokre tilbyr tenestene sine gratis – sjølv om det er ein felles oppfatning at gratis leverandørar er utrygge. På den andre sida varierer abonnementstilboda frå dei ulike leverandørane. Nokre er dyre, medan andre er relativt billige og overkommelege. Ein VPN gir deg total beskyttelse av eininga di. Det kan vere ein god idé å sjekke ut ein.

5. Lag sterke og unike passord for kvar plattform

Gjer ikkje feilen med å bruke same passordet for kvar plattform. Det er ei sikker oppskrift på katastrofe. Det kan virke som mykje arbeid, men ta deg tid til å lage eit eige passord for kvar plattform du må logge inn på. Når du gjer dette, sjølv om ein hacker bryt seg inn på ein plattform, forblir dei andre trygge. Lag dei vanskelege å tyde, ikkje noko så enkelt som fødselsdagen din eller lett-å-gjette ord som «passord». Del ikkje passordet ditt unntatt med pålitelege venner og familie. Til slutt, om du må logge inn på ein konto på ein offentleg eining, sørg for å logge ut og slette detaljane dine med ein gong du er ferdig.

6. Bruk ein søkjemotor som ikkje sporer

Google og Bing er dei to mest populære søkemotorane over heile verda. Dei har òg vore kjende for å samle og behalde informasjon om brukarane sine – med Google som den mest skyldige av dei to. Når du skriv inn eit nøkkelord, lagrar desse søkemotorane det, analyserer surfevanane dine, og sender deg annonser basert på desse. Som eit alternativ kan du bruke søkemotorar som ikkje sporer. Det er ikkje mange av dei der ute. Men, om du følgjer godt med, vil du finne dei.

7. Les vilkår og avtalar

Den gjennomsnittlege Ola Dunk bryr seg ikkje om å lese avtalar når han lastar ned og installerer apper på enhetene sine. Apputviklarar veit dette og gøymer av og til usmakelege vilkår inni det småskrivne i avtalane sine. Medan du klikkar på Eg godtek-ikonet, kan du potensielt gi ein tredjepart retten til å halde deg under overvaking.

Gjer vel i å lese vilkåra for kvar app før du installerer. Aksepter berre om du er komfortabel med alle vilkåra. Elles, sjå etter eit alternativ. Det kan verke som mykje; likevel, samanlikna med dei skumle fellene du kan gå blindt inn i, er det vel verdt det.

8. Bruk Inkognitomodus

Ein inkognitomodus er ein anonym innstilling som du finn i nettlesarar som Google Chrome, osv. Tanken er at når du aktiverer den, vil du vere trygg frå sporing. Men, det er ikkje heilt slik det fungerer. For dei fleste nettlesarar, sjølv når du brukar inkognitomodus, er nettverksleverandøren din, arbeidsgivaren din, og nettsida du besøker alle klar over aktivitetane dine. Så, det kan vere ein dårleg idé å besøke mistenkelege sider medan du stolar på beskyttelse frå inkognitomodus.

Inkognitomodusen er stort sett for å sikre at ingen data blir igjen på eininga di når økta di er over. Dermed vil innloggingsdetaljar, informasjonskapslar og nettlesardetaljar alle bli sletta ved slutten av surfeopplevinga di. Dette er betre enn ingenting.

9. Krypter e-postane dine

Det finst verktøy du kan bruke for å kryptere e-postane dine, noko som effektivt stenger ute snokarar. Når e-postane dine er krypterte, kan ikkje ein tredjepart få tilgang til dei utan ditt private passord og svaret på eit hemmeleg spørsmål. På same måte vil tilkoblinga med avsendar/mottakar vere kryptert. På den måten vil nokon som tappar seg inn på nettverket vere ute av stand til å dekryptere og få tilgang til kommunikasjonen din. Dette er ein sikker måte å sende og motta sikre filer og meldingar på via e-post.

10. Gjer betalingar med kryptovalutaer

Dette kan virke som overdrivelse og gjeld definitivt berre for dei som er opptekne av å halde på privatlivet sitt. Kryptovaluta gir deg moglegheita til å halde deg anonym når du gjer betalingar på nettet. Det er endå meir merkbart at dei er i ferd med å bli aksepterte i hovudstraumen som ein ekte måte å nedbetale gjeld på. Du vil kanskje hoppe på dette toget for å styrke sikkerheita di ytterlegare. 

Konklusjon

Det kan vere umogleg å eliminere alle mogelege truslar du står overfor når du brukar internett. Likevel kan det å vere proaktiv og sikkerheitsbevisst beskytte deg mot mange av dei. Stega ovanfor viser deg enkle handlingar du kan ta for å beskytte deg mot nettkriminelle.