5 Tryggleikstiltak for Sikkerheitskopiering av Data på Nettet

Med det aukande talet på internettbrukarar har hackarar no meir online data å stela. På grunn av denne auken, måtte til og med den amerikanske føderale regjeringa implementera ein forskings- og utviklingsavdeling for å handtera dei aukande kybertruslane. Teamet var ansvarleg for å utvikla planar for å formulera politikk og utvikla teknologiar som minimerer risikoar med online data.

Om ein slik etat gjekk gjennom alt det bryet for å sikre at deira data forblir beskytta, kva med vanlege internettbrukarar som er endå meir sårbare? Ofte brukar vi internett tankelaust, utan å bry oss om kva informasjon vi gir frå oss eller kven vi gir informasjonen til. Dette nivået av tankelaushet gjer beskyttelsen av verdifull personleg data vanskeleg og, i nokre tilfelle, umogleg. Å ta sikkerhetskopi av dataen din på nett kan utsetje deg for fleire sikkerheitsbrot om du ikkje tek skikkelege forholdsreglar.  

Medan internett kan utsetje deg for truslar som kan føre til uopprettelege skadar, kan du gjere ein innsats for å beskytte deg sjølv. Her er fem tryggleikstiltak du må vurdere når du sikkerhetskopierer dataene dine på nettet.

1. Aldri lagre økonomisk informasjon på nettet

Å handle på nettet kjem med mange bekvemmeligheter, men kan utsetje deg for internett-svindlarar og hackarar. Mange nettbutikkar oppmodar deg til å lagre kredittkortinformasjonen din på nettsida deira. Sjølvsagt meiner dei ingen skade. Dei vil berre spare deg for stresset med å måtte skrive inn kredittkortinformasjonen din kvar gong du handlar på plattforma deira. Dessverre, trass i at desse plattformene lovar å beskytte informasjonen din, kan nokre hackarar utnytte den minste sikkerheitsrisikoen. Slike hackarar kan få tilgang til kredittkortinformasjon lagra på netthandelsnettstader.

Det er best å ta bryet med å skrive inn kredittkortinformasjonen din kvar gong du vil gjere eit kjøp, i staden for å lagre dataen på nettet. Om du kan få tilgang til denne informasjonen når du vil, så kan også hackarar det, sjølv om det kan ta litt meir tid for dei å få tilgang til den enn for deg. 

Å sikre den økonomiske informasjonen din på nettet er ikkje avgrensa til nettstader for e-handel. Det finst andre nettbaserte plattformar der du må leggje inn den økonomiske informasjonen eller bankdetaljane dine før du kan laste ned, strøyme eller få tilgang til innhaldet deira. Døme på dette er Netflix, iTunes, Boomplay og til og med Google Playstore. Sørg for å fjerne den økonomiske informasjonen din frå alle desse plattformane når du har fullført kjøpet ditt. 

2. Lag Unike og Sterke Passord

Ein av dei viktigaste grunnane til å sikkerhetskopiere dataa dine på nettet er for å hindre uautoriserte personar frå å få tilgang til dei. Skytlagringstenester som Google Drive gjer det mogleg for deg å gi tilgang til dine nettdata til kven du vil. Sjølv om dei berre kan få tilgang til dataa, har dei ikkje lov til å endre innhaldet utan at dei skriv inn eit spesifikt passord. Å bruke eitt og same passord for kvar konto du opprettar på nettet er feil og kan potensielt utsetje deg for eit uønskt brot på personvernet. 

Det finst fleire måtar du kan lage eit sterkt og sikkert passord på. I desse dagar gjer nokre nettsider det obligatorisk at passordet ditt består av ein bokstav (ein obligatorisk kombinasjon av store og små bokstavar), eit tal, og eit alfanumerisk teikn (som *, #, $). Passord laga på denne måten blir rekna som sterke og unike og vil vere vanskelege for berre nokon å gjette. 

Eit anna tips for å lage eit sterkt passord er å tenkje på ein setning som er lett for deg å hugse. Det kan vere eit populært sitat frå din favorittforfattar eller noko anna som kjem lett for deg. Bruk den første bokstaven i ordet i ein variasjon av både store og små bokstavar. Til dømes kan ‘Eg skulle gjerne besøkt Det kvite huset veldig snart’ kodast som 1sGbDKHvS. Dette ville vere eit sterkt passord, unikt for deg og vanskeleg for nokon andre å gjette. 

Dei fleste nettsidene krev òg at du vel eit passord som er minst åtte (8) teikn langt. Alt dette er berre for å sikre at dine nettdata ikkje er tilgjengelege for nokon andre enn deg, med mindre du frivillig gir dei tilgang til dataene. 

3. Bruk Påliteleg og Oppdatert Antivirusprogramvare

Antivirusprogramvare beskyttar eininga di mot angrep frå skadevare. Dei fleste antivirus har også innebygd nettbeskyttelse. Denne nettbeskyttelsen overvakar sidene du besøker og sender deg ei melding kvar gong du blir omdirigert til ei utrygg nettside. Dei blokkerer også nokre gonger svartelista nettsider automatisk utan å sende ei melding. 

Det er ikkje nok å installere eit påliteleg antivirus. Ein ting dei fleste gløymer å gjere med antivirusprogrammet sitt, er å halde det oppdatert. Du må vite at cyberkriminelle alltid finn nye måtar å omgå tunge antivirus sikkerheitsbrannmurer på. Antivirusleverandørar oppdaterer også sine brannmurer for å handtere nye truslar; dette er grunnen til at du bør sørge for å halde antivirusprogramvaren din oppdatert. 

System som køyrer på Windows operativsystem har òg eit innebygd sikkerhetssystem, Windows-sikkerheit. Å halde antivirusprogrammet for Windows-sikkerheit oppdatert kan òg beskytte deg mot virusangrep (berre for Windows-brukarar). 

Ransomware er ein av dei farlegaste truslane du kan møte med dataene dine. Hackarar skapar ransomware for å «halde dataene dine til løsepengar». Alle filene og dataene dine blir injiserte med eit virus som endrar filene dine og legg til filendingar som «nile». Dessverre vil ikkje endring av filendinga løyse problemet. Du må betale ein høg løsepenge før du kan hente filene dine, og filene vil ikkje vere tilgjengelege med mindre du betaler løsepengane. Heldigvis finst det mange antivirusprogram som tilbyr beskyttelse mot ransomware. Likevel, dei fleste av dei er ikkje gratis, men dei er heller ikkje dyre. 

Å beskytte dei offline dataa dine mot løsepengevirus byrjar med at du beskyttar internettaktivitetane dine ved å bruke det beste antivirusprogrammet du har råd til. Gratis antivirus gir deg avgrensa beskyttelse for dataa dine. Du vil finne ut at det å betale for antivirusprogramvare er verdt det. 

4. To-stegs autentisering

To-stegs autentisering blir òg referert til som to-faktor autentisering eller verifisering. For å beskytte dine nettdata treng du av og til meir enn berre passord og brukarnamn. To-stegs autentisering gir deg eit ekstra lag med tryggleik som brukarnamnet og passordet ditt åleine ikkje kan gi. 

To-stegs autentisering krev at du nokre gonger må oppgi ein kode for å verifisere identiteten din etter at du har logga inn med brukarnamn og passord. I nokre tilfelle er kodane allereie genererte og lagra i databasen til nettstaden, men i dei fleste tilfella blir kodane sende til telefonnummeret eller e-posten som er knytt til kontoen din. Denne koden er berre gyldig i ein kort periode. 

Sikkerheitsspørsmål blir òg brukt for to-stegs autentisering på nokre nettsider. I dette tilfellet får du lov til å velje frå ei liste med spørsmål og gi ditt unike svar. Om du sikkerhetskopierer sensitiv data til skya og du vil halde kyberkriminelle unna, bør du vurdere å velje eit spørsmål som ingen andre har svaret på. 

Kvar gong ein nettstad tilbyr deg to-stegs verifisering for å sikre dataa dine, gjer du lurt i å takke ja. Sjølvsagt vil det ta nokre få sekund meir før du kan logge inn på kontoen din, men desse få sekunda kan absolutt garantere personvernet og tryggleiken for dataa dine. Å setje opp to-stegs verifisering er like enkelt som å setje opp passordet og brukarnamnet ditt.

5. Bruk ein betalt VPN

Virtuelle private nettverk (VPN-ar) er verktøy som kan hjelpe deg med å halde på personvernet ditt på nettet og sikre dataa dine. Medan du surfar på internett, kan identiteten din sporast ved hjelp av IP-adressa di. Men med VPN-ar er IP-adressa di skjult for spionar og hackarar. Dette blir oppnådd ved å filtrere internettforbindelsen til einingane dine gjennom den private serveren til VPN-en i staden for internettleverandøren; dette betyr at om den faktiske plasseringa di er Japan, men du er kopla til ein server på Filippinane, vil ein filippinsk IP-adresse bli tildelt eininga di, noko som maskerer den faktiske IP-adressa di. 

Kvar gong du koplar deg til eit offentleg Wi-Fi, sørg for at du aktiverer VPN-en din. Sporarar som er på det same offentlege Wi-Fi som deg kan spore internettaktivitetane dine. Ein VPN skjermar deg derimot frå slik sporing. All informasjon som blir delt på eit offentleg Wi-Fi kan hentast av alle som brukar det same Wi-Fi. Derfor, så langt det let seg gjere, unngå å dele personleg informasjon over offentleg Wi-Fi. 

Gratis VPN-ar tilbyr avgrensa personvern og tryggleik for dataa dine. Dei fleste gratis VPN-ar samlar inn dataa dine og lagrar dei på serverane sine. Annonsørar kan kjøpe desse dataa frå slike VPN-leverandørar. Dette tyder på at dataa dine ikkje er trygge om du brukar gratis VPN-ar. Dei fleste betalte VPN-ar tilbyr ein streng ingen-loggføringspolitikk, som tyder på at dei ikkje lagrar nokon av dataa dine hos seg. Betalte VPN-ar tilbyr òg den beste tryggleiken for dataa dine på nettet ved å bruke dei beste mogelege krypteringsmetodane (vanlegvis AES-256 bit kryptering). 

Konklusjon

Å sikre dataene dine på nett kan berre vere trygt om nødvendige førehandsreglar blir tekne for å beskytte dataene. Før du sikrar dataene dine på nett eller deler nokon personleg informasjon med nettsamfunnet, må du sørge for at du investerer litt av tida di, pengane dine og innsatsen din. Å bruke berre ein av dei førehandsreglane som er framheva ovanfor kan spare deg for mange hovudbry når det gjeld tryggleiken til dataene dine. Å kombinere meir enn ein førebyggjande tiltak tilbyr endå meir beskyttelse.