Italia Cyberkriminalitetsstatistikk

Cyberkriminalitet er ikkje eit nytt fenomen. Framveksten av internett introduserte òg ein ny klasse kriminelle som er i stand til å bruke desse nettbaserte systema til sin fordel. Likevel har det vore ein auke i cyberkriminelle aktivitetar i seinare tid. Dette kan ikkje vere urelatert til COVID-19-pandemien. Mange bedrifter og enkeltpersonar måtte vende seg til internett for å halde tritt med kommunikasjon, halde fram med transaksjonar eller til og med halde seg oppdaterte på dei siste utviklingane. Desse individane gav kriminelle lett bytte.

Denne artikkelen ser på nokre av dei viktige og nylege cybersikkerheitsstatistikkane som kjem frå Italia. Sanninga er at tala ikkje er gode. Likevel er ikkje ideen å skape panikk, men heller å utruste deg med den nødvendige kunnskapen om kva du kan gjere betre og korleis du kan innovere for å halde deg føre hopen i 2024 og framover.

Italia har ein høg rate av bankrelatert skadevare

Banking cybertruslar blir stadig meir utbreidde over heile verda. Italia ser derimot ut til å vere i episenteret. Ifølgje Kaspersky-bankmalwarestudien, er Italia det sjette mest målretta landet av bankmalware. I tillegg opplevde landet nesten meir enn tre prosent av dei globale bankmalwareangrepa.

I tillegg avslørte ein annan rapport at Italia òg gjorde det svært dårleg når det gjeld åtak av skadevare for mobilbanking. Igjen var Italia bak Japan, Taiwan og Spania i denne samanhengen.

Italienske selskap reduserte budsjettet sitt for nettsikkerheit i 2020

Nesten 40 prosent av bedrifter og selskap i Italia avslører at dei aukar budsjetta sine for kybertryggleik. Selskapa gav denne figuren under ei undersøking av kor førebudde selskapa er på å møte utfordringar innan kybertryggleik. Undersøkinga blei gjennomført i 2020. Likevel representerer tala ein nedgang på 11 prosent frå 2019. Endå meir, meir enn 41 prosent av selskapa avslørte at dei reduserte budsjetta sine for kybertryggleik. Igjen, dette var i kontrast til tidlegare år då budsjett for kybertryggleik anten var stabile eller auka.

Marknaden for nettsikkerheit har vokse sidan 2015

Ifølgje ein uavhengig rapport, har Italia sin sektor for kybertryggleik opplevd vekst over åra. Mellom 2015 og 2020 vaks sektoren frå om lag 728,2 millionar euro til 1 239 millionar euro. Desse tala reflekterer viktige figurar for den sektoren, og viser at dei som har makta tar emnet kybertryggleik alvorleg. Det er også eit teikn på dei aukande problema med kybertryggleik i landet ettersom fokuset på kybertryggleik er å førebyggje og redusere omfanget av angrep og deira effektar i 2024 og åra som kjem. Tala er omfattande og reflekterer veksten i alle sektorane, inkludert tryggleiksutstyr, programvare, opplæring, systemintegrasjon, osv.

Meir enn 64% av italienske bedrifter har lidd av løsepengevirusangrep

Data frå CyberEdge Group 2020 Cyberthreat Defense Report (CDR) avslører at meir enn 64 prosent av italienske selskap var utsette for løsepengevirusangrep i 2020. Eit løsepengevirusangrep skjer når ein hacker held ein enkeltperson eller ein organisasjon sine data som gissel. I ein slik situasjon får kriminelle tilgang til og krypterer dataa til måla sine. Dei ville berre frigi eller gi tilgang til dataa når sistnemnde betaler ein viss løsepenge. Det er ein vanleg type hackingmetode som kriminelle bruker.

CyberEdge-rapporten sa at minst to av tre italienske organisasjonar hadde handtert slike målretta angrep. 2021 Sophos State of Ransomware Report gav ein annan, men relatert, skildring av tilstanden til løsepengevirus i Italia. Rapporten avslørte at nær halvparten av løsepengevirusangrepa i Italia blei stoppa før nokon vesentleg skade kunne skje. I tillegg betalte berre om lag 6 prosent av dei italienske organisasjonane løsepengane som kriminelle krevde.

I tillegg gav rapporten på generelt grunnlag eit oversyn over tryggingsstoda i landet. Den viste at meir enn 85 prosent av italienske organisasjonar hadde handtert ein eller annan form for cyberangrep.

Phishing er den mest vanlege angrepsmetoden som blir brukt i Italia

Italia er ikkje immun mot dei ulike typene av hackingmetodar som blir brukt i andre land. Likevel viser rapportar frå Statista at phishing er den vanlegaste måten cyberkriminelle brukar for å målrette seg mot italienarar.

Phishing er ein form for sosial ingeniørkunst-åtak der ein angripar later som om han er nokon kjend for målet. I hovudsak vinn kriminelle tilliten til målet og får deretter tak i kritisk informasjon frå dei. Slike data ville ikkje ha vore mogleg om målet hadde vore klar over den kriminelle sin verkelege identitet. E-postar er ofte den primære måten å utføre slike åtak på. Til dømes kan ein hacker sende ein e-post til eit mål, be om nokre data, eller be dei om å klikke på ein lenke. Når målet utfører nokon av handlingane, blir dei fanga.

Over åra har rapportane frå Statista plassert phishing på toppen av dei ulike hackingteknikkane som er brukt i Italia. I 2019 var angrepa plasserte på om lag 2,496. Sjølv om dette var eit høgt tal, var det lågare enn tala frå tidlegare år.

Italia leiar i datatjuveri-raten

Statista Research Department har avslørt at Italia har den høgaste rata av datakriminalitet i verda. Avdelinga gjennomførte ei undersøking i 2021. Rapporten plasserte Gorizia, eit italiensk distrikt, heilt på toppen. Det var 633 tilfelle av rapportert datakriminalitet per 100 000 innbyggjarar.

Dette kan vere knytt til det høge nivået av IKT-uvitenhet i landet. Separate rapportar viser at om lag 35 prosent av italienske selskap har ingen IKT-forsikring, sjølv om om lag 17 prosent av dette talet oppgav at dei hadde planar om å skaffe forsikringsdekning snart.

Den italienske regjeringa opprettar ei ny eining for å bekjempe utfordringar med nettryggleik

For å vise sin beredskap til å takle cybersikkerheitsutfordringar i Italia, er dei italienske styresmaktene klare til å opprette ei ny cybersikkerheitseining under statsminister Mario Draghi. Eininga vil vere ansvarleg for å utvikle strategiar for cybersikkerheit for å bekjempe cybertruslar, og arbeide direkte frå statsministeren sitt kontor. Trekket kom etter rapportar indikerte at cyberkriminalitet i Italia auka med nesten 12 prosent i 2020.

Italia er det nest mest målretta landet av Stalkerware

Stalkerware er ein type skadevare som spionerer på ein mistenkt. Vanlegvis køyrer dei i bakgrunnen, uoppdaga av målet. Likevel sender dei tilbake informasjon som passord, innloggingstider og kan til og med ta bilete av kva målet gjer med eininga si.

Ein rapport frå Kaspersky avslørte at Italia er det nest mest målretta landet i Europa. I 2020 var det omtrent 1144 rapporterte tilfelle av stalkerware-hendingar i landet. Dette er berre slått av Tyskland som hadde omtrent 1547 åtak.

Den italienske datatilsynsmyndigheten mottok 1387 meldingar om databrudd i 2020

Den italienske datatilsynsmyndigheten sitt årlege rapport skildrar problemstillingar knytte til databeskyttelse i landet. Spesifikt for 2020, merka myndigheita seg utfordringane med personvern som kom med COVID-19-pandemien. Dei fleste utfordringane var relaterte til korleis COVID-testar blei gjennomførte, inkludert korrekt bruk av smittesporingsappar, tryggleiken til data samla inn under gjennomføringa av COVID-testar, kliniske forsøk og medisinsk forsking.

Etaten avslørte at dei mottok 1387 meldingar om datainnbrot i 2020 åleine. Utanom meldingane, påla også etaten bøter på dei som hadde brote reglane. Det vart opplyst at dei delte ut bøter for over 57 millionar euro i 2020 åleine. Du kan laste ned heile rapporten her.

Sjølv om tala for 2024 enno ikkje er publiserte, er det framleis venta at COVID-19 vil vere ein vesentleg faktor for databrudd i landet. Vidare, om ikkje den italienske cybersikkerheitsinfrastrukturen blir betra, vil rata av databrudd og andre cybertruslar halde fram med å auke i dei komande åra.

Italia Rangerer 54, av 75 Land Vurdert i ein Sikkerheitsstudie

Ein uavhengig tryggleiksundersøking har rangert Italia som nummer 54 av 75 land som har god infrastruktur for kybertryggleik. Rapporten brukte indeksar som førekomsten av skadevareangrep, talet på angrep, og til og med kor førebudde dei rangerte landa var til å handtere store angrep. Denne rangeringa stiller ikkje Italia i eit fordelaktig lys.

Vegen Framover

Verkeleg, tala kan vere overveldande, og i 2024 ser det ut til at det ikkje er nokon oppside i kampen mot cyberkriminalitet i landet. Om det er nokon trøyst, ha i tankane at denne trenden er den same globalt. I tillegg kan du ta nokre steg for å sikre at du og bedrifta di held dykk på den rette sida av denne cybersikkerheitsdataen. Her er nokre av dei praktiske sikkerheitstipsa å setje i verk:

Bruk Sterke Passord

Passord er ein nødvendigheit i dagens verden. Derfor bør du sørgje for at dei er så sikre som mogleg. Prøv å sikre kontoane dine med passord som ikkje er lett å tyde. Ikkje bruk ting som fødselsdatoen din, namnet på ektefellen din, eller til og med tilfeldige ord som «passord». Om du ikkje er overbevist om styrken på passordet du har valt, bruk ein passordadministrator.

Oppdater all programvare

Gjer det til ein vane å oppdatere all programvara di så snart den blir utdatert. Denne enkle handlinga kan spare deg for mykje hovudbry seinare.

Sett i verk reglar for tryggleik på nettet

Det vil gjere deg mykje godt om du følgjer enkle reglar for tryggleik på nettet. Du vil kanskje også implementere reglane i organisasjonen din. Så, til dømes, bør du ikkje klikke på ukjende lenker eller laste ned ukjende vedlegg. Ikkje gje ut privat informasjon tilfeldig, med mindre du kan verifisere identiteten til personen som spør. Stol ikkje på at førespurnaden kjem frå ein kjend konto. Kriminelle er no dyktige til å etterlikne andre. Slett sensitive filer frå gamle stasjonar. Sikre kredittkorta dine når du handlar på nettet

Bruk ein VPN

Ein VPN (Virtuelt Privat Nettverk) er ein app som styrkar tryggleiken din. Den har alle tryggleiksfunksjonane du treng på ein stad. Såleis, med ein VPN, får du sikker kryptering, blokkering av skadevare, og til og med generering av passord. Å bruke ein VPN er veldig nyttig, spesielt i 2024 der vesentlege aspekt ved menneskelivet no finst på nettet, og det er allereie snakk om ein «metaverse».