Dei Største Kybertryggleikstruslane Du Bør Kjenne til og Unngå

Sidan internettet vart gjort offentleg i det 20. århundret, held milliardar av menneske fram med å bruke det. Informasjon spreier seg raskare enn nokon gong, og utilgjengelege ressursar er no lett tilgjengelege. På grunn av den enorme mengda informasjon og data på internett, held ondsinna einingar på å auke. Cyberkriminelle er nesten på kvart hjørne av internettet, på utkikk etter sårbarheiter å utnytte; dei finn stadig opp nye måtar og metodar for å stjele beskytta data eller nekte tilgang til ein teneste. 

Det er ikkje rart at cybersecurity raskt blir eit av dei mest kritiske temaa, og profesjonelle innan feltet er høgt etterspurde. Cybersecurity-truslar held fram med å auke; i det siste tiåret har det vore ein auke i angrep kvart påfølgjande år. Det er berre logisk at du kjenner til desse truslane og handlingar eller mangel på handlingar som kan utsetje deg for dei. 

Denne artikkelen vil presentere dei mest alvorlege kybertruslane på internett og vise deg måtar å unngå dei på. 

Kva er ein kybertrussel? 

I enkle ord er ein cybertrussel moglegheita for eit åtak på eit informasjonssystem eller nettverk for å stjele data, øydelegge data, eller nekte tilgang til ein teneste gjennom uautorisert tilgang til nettverket eller systemet. Cybertruslar er ikkje alltid vellykka og avheng vanlegvis av ei sårbarheit i system, mangel på kunnskap om cybersikkerheit hos individ, eller mangel på cybersikkerheitspolitikk i organisasjonar. Utbreidde cybertruslar inkluderer fleire former for skadevare som datavirus, løsepengevirus, ormar, spionvare, og trojanske hestar. 

Kybertruslar kan til slutt resultere i vellykka kyberåtak avhengig av om dei blir handterte eller ikkje. Med fleire einingar som koplar seg til internett, særleg med den nylege fokuset på IoT (Internet of Things), er trussellandskapet no stort. Andre teknologiar som skylagring, store data og kunstig intelligens har gjort at ondsinna einingar utviklar nye strategiar og teknologiar for å hjelpe i søket deira etter å gjere desse truslane til vellykka åtak. Det første steget for å sikre at einingane dine er trygge frå kyberåtak er å forstå kybertruslar. 

Kvifor Er Det Viktig å Takle Cybersikkerheitstruslar?

Eit par vesentlege grunnar til at det er avgjerande å ta for seg cybersikkerheitstruslar inkluderer:

1. Cybertruslar påverkar alle

Risikoane som truslar mot cybersikkerheit utgjer for enkeltpersonar, organisasjonar og styresmakter er mange. Bedrifter og offentlege institusjonar er særleg meir attraktive for trusselaktørar på grunn av mengda data desse aktørane kan høste og tene på dersom angrepa er vellykka. Den årlege auken i talet på einingar på internett kan likestille seg med ein auke i talet på personar i fare for angrep mot cybersikkerheit. Det kan òg auke trussellandskapet. Mange personar og organisasjonar kjempar med å oppdage cybertruslar før det er for seint. Det er no meir kritisk enn nokon gong å adressere desse truslane; korleis dei kan finnast og til slutt førebyggast. 

2. Pengefaktoren

Alle er avhengige av pengar, og trugsmålsaktørar er ikkje eit unntak; dei er ute etter pengane dine. Det primære målet med dei fleste phishing-angrep er å få tak i bankdetaljane dine. Det burde vere nok grunn til å ruste deg sjølv med kunnskapen for å bekjempe cybertruslar.

Tillit er ein essensiell komponent i næringslivet. Kunder eller brukarar treng å stole på at selskap vil sikre at dataa deira blir halde trygge frå trugsmålsaktørar. Om den tilliten går tapt, vil selskap miste brukarar eller kunder, noko som resulterer i tap av inntekter. Det er relevant at dei adresserer moglegheita for kybertrugsmål og har ein plan for å førebyggje og komme seg etter ondsinna åtak. Kostnaden ved eit datainnbrot er meir enn prisen for å unngå ein.

Kva er dei største cybersikkerheitstruslane? 

Det finst fleire truslar mot kybertryggleiken, men denne artikkelen vil fokusere på dei mest populære. Dei inkluderer følgjande:

1. Phishing

Phishing skjer når ein trugsmålsaktør kommuniserer med ein person gjennom e-post, tekstmelding, og i nokre tilfelle, ein telefonsamtale som later som å vere nokon andre eller ein ekte organisasjon. Denne kommunikasjonen har som mål å lure deg til å avsløre personlege eller profesjonelle detaljar. Dette kan vere informasjonen om bankkontoen din eller tilgangsdetaljar til ein nettbasert konto du eig. Phishing-åtak gjennom e-postar er dei mest populære, og i tillegg til å stjele personlege data, kan dei infisere datamaskina eller nettverket ditt med skadevare. Phishing er ein av dei mest vanlege og enkle måtane for hackarar å stjele informasjon ved å få legitime tilgangsdetaljar frå deg. 

2. Skadevare

Malware refererer til all programvare som er designa av ein trugsmålsaktør for å skape kaos i eit informasjonssystem eller nettverk. Det finst fleire typar malware, men dei vanlege inkluderer følgjande:

Virus 

Ein virus er ein type skadevare som kan skade eininga di. I tillegg til å slette filer og harddiskar, kan den òg overføre andre former for skadevare til einingane dine. 

Orm

Orm er veldig like virus, berre at dei kan spreie seg veldig raskt. Dei kan reprodusere seg sjølve og flytte seg over nettverket til alle einingane på det utan nokon hjelp.

Trojansk Hest

Trojansk hest er programvare som ser legitim ut, men inneheld skadevare. Det er ein annan farleg form for skadevare på grunn av forkledninga si. Med ein trojansk hest kan ondsinna angriparar installere andre typar skadevare.

Løsepengevirus

Ein type skadevare som nektar tilgang til spesifikke ressursar eller data på eit system slik at dei kan be om betaling for å sleppe dei fri. 

Adware og Spionprogramvare

Adware er rett og slett programvare som aggressivt set inn uønska annonser på eininga di. Spyware er skadevare designa av trugsmålsaktørar for å spore internettaktivitetane dine. 

3. Distribuert Tjenestenekt (DDoS)

DDoS er ein form for Denial of Service (DoS) som brukar botnett for å nekte tilgang til ei nettside eller teneste. Dette gjer den ved å sende inn førespurnader som overveldar målet, slik at det blir ute av stand til å svare på legitim internett-trafikk. Botnett er datamaskiner som trusselaktørane kontrollerer, og brukar ressursane deira til å sende trafikk til det målretta systemet eller nettverket. DDoS-åtak er vanskelege å handtere; derfor er det betre å bruke førebyggjande tiltak for å sikre at dei ikkje skjer. 

4. Interne åtak

Ein misnøgd teammedlem eller tilsett er ein cybersikkerheitstrussel som dei fleste organisasjonar tar for gitt. Sidan dei vanlegvis har tilgang til ressursar ein utanforståande ikkje kan få tilgang til, kan dei skape kaos. Uten dei rette cybersikkerheitspolitikkane på plass, kan tilsette også uvitande gi tilgang til trusselaktørar. 

Korleis unngå cybersikkerheitstruslar før dei skjer 

Det finst fleire måtar å beskytte informasjonssystem mot kybertruslar. Dei inkluderer følgjande: 

1. Tren deg sjølv eller tilsette i grunnleggjande prinsipp for kybertryggleik

Phishing-åtak er svært utbreidde, og om du eller dine tilsette ikkje kan identifisere dei, gir de i praksis invitasjonar til trusselaktørar om å ha det moro med personlege eller bedriftsdata. Enkeltpersonar og organisasjonar må forstå grunnleggjande prinsipp for kybertryggleik for å kunne identifisere og unngå phishing-e-postar på ein vellykka måte. Vanlege måtar å førebyggje phishing-åtak på inkluderer å ikkje klikke på tilfeldige lenker og å verifisere identiteten til e-postavsendarar. 

2. Bruk eit antivirusprogram 

Å bruke eit antivirus på alle einingane dine kan spare deg for mykje stress frå kybertruslar. Desse applikasjonane har ressursar til å redusere kjende truslar. Med eit antivirus kan du hindre skadevare frå å kome inn på datasystemet eller nettverket ditt. Dei fleste av dei har ein felles database over skadevare, som dei brukar til å identifisere ondsinna program på vertssystemet. Om eit antivirus oppdagar skadevare på systemet ditt, blir det sett i ein karantene, etter kva du kan bestemme kva for handling du vil ta neste. Det er òg essensielt å alltid oppdatere antivirusprogrammet ditt, sidan dei regelmessig oppdaterer databasen sin over kjend skadevare.

3. Oppdater alltid programvare og operativsystem

Ein av måtane trugsmålsaktørar kan få tilgang til einingar på, er gjennom sårbarheiter i programvare eller operativsystem. Du må alltid oppdatere all programvare og operativsystem med ein gong oppdateringar er tilgjengelege. 

4. Bruk prinsippet om minst mogleg privilegium

Organisasjonar kan avgrense tilgangen til verdifull bedriftsdata ved å bruke konseptet med minst mogleg privilegium. Dette krev at tilsette berre får tilgang til data dei treng, og ikkje alle bedriftsressursar. Å setje dette ut i livet i ei bedrift vil avgrense talet på personar som dårlege aktørar kan kompromittere for å avsløre bedriftsdata, anten medvite eller umedvite. 

5. Sikkerheitskopier dataa dine

Å ta sikkerhetskopi av dataa dine vil hindre deg frå å miste viktige ressursar dersom det skjer eit datainnbrot. Du trur kanskje ikkje at du forstår konseptet bak å ta sikkerhetskopi av dataa dine. Dette er fordi det ikkje ser ut som eit førebyggjande tiltak. Men, kva skjer om det blir eit innbrot og du ikkje tok sikkerhetskopi av viktige data? I desse dagar er det til og med ikkje anbefalt å ha berre éin sikkerhetskopi. 

6. Kontroller Tilgang til Enhetene Dine

Trugsmålsaktørar som har fysisk tilgang til nokon av dine einingar, kan påføre alvorleg skade. Å sikre at einingane dine er trygge frå uautorisert tilgang kan gjere deg mindre sårbar for ondsinna åtak. 

Konklusjon 

Cybersikkerheit vil halde fram med å vere hymnen dei neste åra. Å forstå kvifor det er essensielt å ta det på alvor er byrjinga på visdom i denne internettalderen. Å kjenne til kybertruslar og korleis ein kan førebyggje dei er ein tilleggsfordel. Det beskyttar enkeltpersonar og organisasjonar frå å vere sårbare for trusselaktørar. Det kan vere krevjande å beskytte seg sjølv eller organisasjonen din mot kybertruslar, men førebygging er betre enn behandling.