Effektane av eit Vellukka Cyberangrep

Cybersikkerheitssektoren er no ein av dei viktigaste sektorane i denne digitale tidsalderen sidan mange bedrifter og offentlege etatar er avhengige av digitale system for å fungere effektivt. Eit cyberangrep er der hackarar er på offensiven mot digitale system eller nettverk. Det primære føremålet med cyberangrep kan variere frå å stjele data, øydelegge data, nekte tilgang til eit system, eller bruke eit system til å starte eit angrep på eit anna system. 

Vi kan ikkje overdrive truslane som vellykka cyberangrep utgjer for bedrifter og enkeltpersonar. Denne artikkelen diskuterer effektane av eit vellykka cyberangrep, korleis ein kan redusere vellykka cyberangrep, og korleis ein kan førebyggje cyberangrep. 

Effektar av eit vellukka cyberangrep

Ein vellykka cyberangrep kan påverke enkeltpersonar og bedrifter på mange måtar. Medan nokre cyberangrep kanskje berre har kortsiktige effektar, kan andre ha både kortsiktige og langsiktige effektar. Nedanfor ser vi på korleis vellykka cyberangrep påverkar einingar. 

1. Økonomisk Kostnad

Nokre meiner at eit vellukka cyberangrep alltid må føre til at data blir utsett eller tapt, men det er ikkje alltid tilfelle. Eit vellukka cyberangrep kan rett og slett innebere å nekte tilgang til ein teneste (DoS- eller DDoS-angrep). Uansett kan dei økonomiske konsekvensane av eit vellukka cyberangrep ha stor innverknad på bedrifter eller enkeltpersonar. Det er fleire måtar eit cyberangrep kan koste deg økonomisk på.

For det første er det umiddelbare tapet av pengar eller finansielle data som følgje av vellykka cyberangrep ein primær bekymring. Dårlige aktørar brukar phishing-svindel eller spionprogramvare for å få tilgang til pengane eller dei finansielle dataa til måla sine. 

For det andre er det kostnadane ved å svare på eit vellykka cyberangrep. Bedrifter vil meir sannsynleg sikre at alt nødvendig IT-personell er tilgjengeleg for å dempe angrepet. Dette kan føre til at tilsette må jobbe overtid. I tillegg kan bedrifter trenge fleire menneskelege ressursar, som eksterne entreprenørar eller selskap som spesialiserer seg på å dempe cyberangrep.

For det tredje er det også kostnaden ved gjenoppretting. Gjenopprettingsoperasjonar som å gjenopprette sikkerheitskopiar eller betale hackarar for dekrypteringsnøklar (i tilfelle av ransomware-angrep) kan legge til utgiftene for offer for vellykka cyberangrep. For eksempel måtte CWT Global, eit USA-basert reisetjenesteselskap, betale hackarar $4.5 millionar for å gjenopprette data etter eit ransomware-angrep tok ned om lag 30000 datamaskinar.

Til slutt er det også kostnaden ved rettsmedisinske undersøkingar. Bedrifter treng å forstå korleis dårlege aktørar braut gjennom forsvaret deira. I den samanhengen kan dei trenge å tilsetje fleire personar innan informasjonssikkerheit eller bedrifter som handterer analyse etter brot. Dette vil koste pengar, sidan det kan innebere å betale for tenestene til eksterne sikkerheitsentreprenørar, konsulentar og revisorar. 

2. Omdømme Skade

Omdømeskade er ein annan vesentleg effekt av vellykka cybersikkerheitsangrep. Omdømeskade kan ha kortsiktige og langsiktige konsekvensar. Dette er grunnen til at nokre selskap prøver å halde informasjon vekk frå media når cyberkriminelle angrip dei. Likevel, det kan slå tilbake ettersom ulempene med at nokon oppdagar at dei skjulte informasjon er større enn fordelane. 

Alle som eig ein bedrift veit at tillit er ein essensiell del av kundeforhold eller partnerskap. Vellukka cyberangrep kan føre til at kundar trur dei ikkje kan stole på bedrifta di til å halde dataa deira trygge. Som resultat kan dei bestemme seg for å slutte å bruke tenestene dine og flytte dataa sine ein annan stad. I svært konkurransepregete marknader, der det finst fleire alternativ for forbrukarane, er det enkelt å flytte frå ein aktør til ein annan. 

Merkevarebiletet er avgjerande, og om eit vellykka cyberangrep skadar eit selskap sitt omdøme, kan dei umiddelbare eller langsiktige konsekvensane avgjere framtida til det selskapet. Likevel kjem mange selskap seg tilbake etter vellykka cyberangrep. Det verkelege skadeverket kjem når dei ikkje lærer av feila sine, og det skjer meir enn ein gong. 

3. Reguleringsmessige og juridiske konsekvensar

Bedrifter må òg bekymre seg for dei juridiske konsekvensane av vellykka cyberangrep. Organ som regulerer databeskyttelse og personvern i ulike regionar har implementert fleire regulatoriske plikter. Til dømes er General Data Protection Regulation (GDPR), som erstatta Data Protection Act frå 1998, ansvarleg for regulering av data i Europa. 

Med reguleringar som GDPR, vil bedrifter leggje meir innsats i å sikre at kundane deira sine data er trygge frå kompromittering. Selskap har ei plikt til å melde frå om datalekkasjar eller vellykka cyberangrep til tilsynsorgan, eller risikere å betale bøter. Eit selskap er sannsynleg å betale straffar dersom tilsynsorgan oppdagar at det er ansvarleg for datalekkasjar.

Til dømes, i 2017, gjorde ein amerikansk regulator at Equifax gjekk med på eit forlik på minst $575m som resultat av eit datainnbrot som eksponerte dataen til meir enn 100 millionar menneske. Den føderale handelskommisjonen (FCT) skulda Equifax for ikkje å gjere nok for å sikre kundane sine data ved ikkje å lappe ein sårbarheit dei oppdaga månader før hackerane utnytta den.

I tillegg til regulative organ, kan sivile søksmål frå forbrukarar eller forretningspartnarar også vere juridiske konsekvensar bedrifter kan møte. For eksempel, Target, det amerikanske detaljhandelsselskapet, har hatt sin rettferdige del av gruppesøksmål på grunn av datainnbrotet i 2013. I tillegg til å betale om lag $150 millionar i oppgjer, kosta også dei juridiske gebyra til advokatane deira Target pengar. Den totale kostnaden av datainnbrotet var nesten $300 millionar. 

4. Tap av Produktivitet

Ein umiddelbar effekt av eit vellykka angrep er tap av produktivitet. Eit vellykka cyberangrep har potensialet til å lamme produktiviteten til ei bedrift. I staden for at tilsette brukar arbeidstimar på å bidra til produktiviteten til eit selskap, kan cyberangrep føre til at dei brukar tid på å svare på angrepet eller komme seg etter det. Tap av produktivitet kan variere frå mindre forstyrringar som forsinka tilgang til ein teneste/programvare eller total forstyrring. 

Til dømes førte løsepengevirusangrepet på Saudi Aramco i 2012 til at over 30000 arbeidsstasjonar vart kompromitterte. Selskapet måtte vere offline i ti dagar. I tillegg tok det omtrent fem månader for selskapet å fullstendig komme seg etter angrepet. 

Ting du kan gjere for å redusere verknaden av eit vellukka cyberangrep

Å forstå kva du kan gjere for å minimere effektane av eit vellykka cyberangrep på bedrifta di er viktig. Nedanfor ser vi på eit par ting du kan gjere for å redusere korleis cyberangrep påverkar bedrifta di. 

1. Utvikle ein plan for respons på datainnbrot

I å avgrense kyberåtak er ein av dei beste måtane å minimere effekten av vellykka åtak å vere proaktiv. Å ha ein plan for respons på kyberhendingar gjer at bedrifter veit kva dei skal gjere når skadelege aktørar slår til. Om du ikkje har nokon planar på plass, kan du ende opp med å forverre åtaket. 

Det primære føremålet med hendingssvar er å sikre vern av sensitiv data. Ein plan for respons på datainnbrot vil innebere å auke medvitet om datasikkerheit blant alle tilsette slik at dei veit kva dei skal gjere i tilfelle av eit dataangrep, blant anna.

2. Lag ein katastrofeberedskapsplan

Ein katastrofeberedskapsplan er avgjerande for kontinuiteten i bedrifta. Cyberangrep kan skape store problem for bedrifter, og å ha ein katastrofeberedskapsplan kan hjelpe til med å redusere effekten av slike angrep. Eit kritisk aspekt ved ein katastrofeberedskapsplan er å sikre at sikkerheitskopiar alltid er tilgjengelege. Sikkerheitskopiar sikrar at sjølv om du mister data under eit cyberangrep, kan du framleis hente det tilbake. Mange bedrifter stolar no på skyteknologi for lagring av sikkerheitskopiar og gjenoppretting.

3. Investér i verktøy for kybertryggleik

Med dei rette verktøya kan du oppdage cyberangrep før dei skapar kaos. Å investere i verktøy for cybersikkerhet kan vere dyrt. Likevel, som vi har sett ovanfor, er ikkje den økonomiske kostnaden ved å komme seg etter vellykka cyberangrep billig. 

Korleis førebyggje kyberåtak

I dei fleste tilfella er det sannsynleg at bedrifter vil bruke mindre pengar på å førebyggje kyberangrep enn å dempe dei. Nedanfor ser vi på steg du kan ta for å unngå kyberangrep. 

1. Auka medvitet om datasikkerheit

Menneskeleg feil er ein av dei største årsakene til cyberangrep. Phishing, som står for eit betydeleg tal av cyberangrep, treng menneskeleg feil for å lukkast. Det er avgjerande for bedrifter å utdanne tilsette om cybersikkerheit. Jo meir tilsette er klar over grunnleggjande cybersikkerheitstiltak, jo mindre sannsynleg vil dei uvitande bane veg for cyberangriparar. 

2. Alltid Oppdater/Patch Operativsystem og Programvare

Angrepet på Equifax i 2017 var resultatet av ein uoppdatert sårbarheit. Det er avgjerande å alltid halde datasystem og programvare oppdaterte, sidan skadelege aktørar alltid ser etter sårbarheiter å utnytte. 

3. Bruk prinsippet om minst mogleg privilegium

Prinsippet om minst privilegium betyr enkelt at du gir det minimumsnivået av tilgang ein tilsett eller brukar treng for å fungere. Dette er for å hindre at brukarar på lågt nivå får tilgang til høgnivå- eller sensitiv data. I tillegg er det enklare å avgrense ein konto på lågt nivå som skadelege aktørar har kompromittert med prinsippet om minst privilegium i aksjon. 

Konklusjon

Vi lever i ei tid der kybertryggleik har blitt den største bekymringa for kvar regjering og bedrift globalt. Effektane av eit vellykka kyberangrep kan avgjere framtida til ei bedrift og kan føre til uønskte kostnader. Bedrifter treng å vere proaktive og investere i verktøy for kybertryggleik for å redusere den negative påverknaden av kyberangrep når dei skjer. I tillegg må dei sikre at dei gjer alt i deira makt for å forhindre at kyberangrep skjer. Som ordtaket seier, føre var er betre enn etter snar.