Korleis COVID-19-pandemien har oppmuntra til personverninngripande teknologiar i skular
Koronaviruspandemien kom med mange utfordringar for verda. Den har tvinga oss til å utfordre og fornye praktisk talt alle måtar å utføre oppgåver på. Eitt av områda der effekten er mest merkbar, er i måten den har begrensa fysiske samankomstar på. For augneblinken, i eit forsøk på å avgrense spreiinga av viruset, snur dei fleste skular seg til fjernundervisning ved bruk av internettbaserte fasilitetar.
Likevel har vendinga til internett utsett studentar for utfordringar innan nettsikkerheit. Bruk av internettbaserte system gjer studentane sårbare for mogelege brot frå hackarar, nettkriminelle og liknande.
Bortsett frå det faktum at eit fokus på internettbasert utdanningsprosess har opna studentar opp for datainnbrot, delar skulestyresmaktene sjølve av og til med vilje studentane sine data. Studentar deler personlege data med skulestyresmaktene som ein del av læringsprosessen. Desse styresmaktene, i sin tur, sirkulerer desse dataa innanfor sine interne system og av og til til og med med tredjepartar. Desse prosessane gjer slike internettdata sårbare sidan kvar svak lekk i prosessen kunne (uoppretteleg) kompromittere identiteten til slike studentar.
I nokre tilfelle viser desse styresmaktene til Opplæringslova som ei kjelde til myndigheit. Tilsynelatande gir lova dei rett til å dele data med tredjepartar utan å søkje ekstra løyve frå foreldre. Dette er likevel problematisk fordi Opplæringslova er eldre enn internettet. Vidare ville nok dei som utforma lova mest sannsynleg ikkje ha forutsett dei utfordringane som koronaviruspandemien har ført med seg. Foreldre har inga anna val enn å godta slike inngripande praksisar på grunn av mangelen på alternativ.
Kvifor Problemet Finst
Generelt er ikkje trusselen om eksponering av data unik for skulesystemet. Det har vore ein skarp auke i internett-kriminalitet sidan koronaviruspandemien braut ut. Dette er utan tvil knytt til det faktum at mange individ vend seg til internett for å oppretthalde kommunikasjon og drive forretningar. Likevel kan visse grunnar forklare den farlege posisjonen studentar og foreldra deira er i i denne spesielle situasjonen.
Det første er uvitenhet. Dei fleste lærarar har ikkje tilstrekkeleg kunnskap om datasikkerheit til å ta eigna tiltak for å beskytte elevdata. Sjølv for lærarar med over gjennomsnittleg kunnskap om korleis internett fungerer, kan nokre framleis ikkje vite korleis dei skal sikre at elevane er trygge heile tida. Såleis er eit resultat av denne uvitenheita at lærarane ikkje klarer å innse når eit brot har funne stad og kva steg som skal takast for å forhindre framtidige lekkasjar av elevinformasjon.
Eit anna problem kan tilskrivast desse teknologiane sjølve. Nokre av utviklarane legg lite merke til kor porøse systema deira er. Dette kan vere på grunn av uvitenheit om personvern og tryggleiksfunksjonar. Såleis blir konsekvensane av deira uaktsomhet og uvitenheit borne av studentane og foreldra deira.
På den andre sida kan problema med teknologiane skuldast den samvitslause naturen til slike utviklarar. Det ville utan tvil krevje meir, i form av tid brukt og ressursar brukt, for utviklarar å produsere apper som har god integritet når det gjeld personvern og tryggleik. Nokre av desse individane vel berre å ikkje gå den vegen. Dermed blir skuleadministratorar sitjande med teknologiar som kompromitterer tryggleiken til elevane. Gitt at, som understreka over, dei fleste av skulestyresmaktene ikkje er klar over tryggleiksutfordringane som desse teknologiane fører med seg, er dei dårleg rusta til å protestere og krevje betre produktar.
Kvifor datainvasive teknologiar i skular er bekymringsfulle
Å tvinge studentar og foreldra deira til å bruke teknologiar som invaderer privatlivet er problematisk av fleire grunnar. Vi vil diskutere nokre av dei her.
Det enorme mengda av data som er tilgjengeleg
Sikkerheitsbrota er særleg viktige på grunn av kvaliteten og mengda av studentinformasjon som blir utsett. Før overgangen til den digitale prosessen, handla identifiserande informasjon om den gjennomsnittlege studenten stort sett om namnet deira og studentnummeret. Men, medan ein er på internett, kan data som blir eksponerte inkludere IP-adressa til studenten, som igjen kan avsløre den nøyaktige plasseringa av ein slik person. Såleis kan ein potensiell kriminell til og med utføre fysiske angrep basert på det.
I tillegg sporer og registrerer utdanningsmyndigheitene også klasseromsbilete, akademiske prestasjonsrekordar, og til og med informasjon relatert til elevens helseopplysningar. I det store fleirtalet av tilfella beheld skulemyndigheitene slik informasjon for å betre kunne føresjå elevanes behov og tilby hjelp og innsikt der det er nødvendig. Den kontinuerlege sporinga av elevinformasjon er for å sikre at elevane aktivt deltek i læringsprosessen. Men, gitt at data ofte blir delt på kanalar som ikkje er sikre, kan elevane ende opp med å bere hovuddelen av myndigheitene sin inkompetanse.
Enkel tilgang
Vidare er det problematisk på grunn av kor lett det er å samle inn data om studentar. I motsetnad til hardkopiar av data som vil ta lengre tid å samle, gir porøse nettbaserte system cyberkriminelle lett tilgang. Såleis, med nokre få tastetrykk, kan ein hacker få tilgang til den store mengda data som er tilgjengeleg. Denne lette tilgangen gir grunn til bekymring.
Uevne til å Melda Seg Ut
For tida krev nokre skulestyresmakter at foreldre samtykker i å dele elevars digitale data med tredjepartar. Likevel blir slike førespurnader gjort utan å gi full informasjon til foreldra. I tillegg blir ikkje foreldra gitt andre alternativ om dei vel å avslå eller trekke tilbake samtykket sitt. Vidare går nokre av styresmaktene så langt at dei straffar elevane hvis foreldra utøver retten sin til å reservere seg. Desse handlingane pressar foreldra inn i eit hjørne, og etterlet dei med lite rom til å stå imot eller avslå tilbod frå skulestyresmaktene.
Mangel på kunnskap om tryggingstiltak ein bør ta
Utover det faktum at foreldre, føresette, og til og med elevane sjølve ikkje har nokon moglegheit til å ta grep, finst det òg problemet med uvitenheit. Det er sant at kybertruslar har blitt forverra på grunn av fokuset på å bruke digitale prosessar for å lære på grunn av koronaviruspandemien. Men, det er ikkje det same som å foreslå at desse utfordringane ikkje hadde eksistert i fortida.
Bedrifter og enkeltpersonar som i sitt arbeid må dele sensitiv informasjon gjennom internett-system, har alltid klart å halde seg trygge medan dei utfører jobbane sine. Dette tyder sjølvsagt på at det er mogleg å vere trygg sjølv når ein brukar desse systema som ser ut til å vere kompromitterte.
Utfordringa er då ein av uvitenhet. Mange folk er ikkje klar over kva steg dei må ta for å vere trygge når dei brukar desse systema. Dette er med tanke på at det kan vere umogleg å halde seg heilt vekk frå internett. Kva er då stega ein må ta for å vere trygg og beskytte barnet sitt sine data medan dei brukar internett til å studere? Vi vil sjå på spesifikke tiltak i neste avsnitt.
Tiltak for å Verne om Barnet Ditt si Privatliv
Sikkerheitsutfordringane barnet ditt kan oppleve ved bruk av internettbaserte utdanningsfasilitetar er mange. Ein av desse, som diskutert her, er potensialet for datainnbrot. Vidare finst det truslar frå løsepengevirus og andre plagsame virus. Desse kan ha nokre effektar, som å senke drifta av datamaskinen eller til og med opne barnet ditt sitt datasystem for større truslar. Vidare, utan tilstrekkeleg tilsyn, kan barnet ditt få tilgang til pornografi, islamistisk ekstremistinnhald, osv. Korleis held du barnet ditt trygt i møte med alle desse truslane?
Bruk Antivirusapplikasjonar
Det er ganske mange av dei du kan laste ned og installere på eininga til barnet ditt. Dette vil blokkere alle virus som prøver å angripe datamaskina til barnet ditt.
Nytt Foreldrekontroll
Dei fleste appane og einingane har alternativ for foreldrekontroll. Du kan dra nytte av det. Det vil då vere opp til deg å bestemme kor mykje tid du vil at barnet ditt skal tilbringe på internett eller med spesifikke einingar. Nokre einingar gir deg moglegheita til å begrense nokre funksjonalitetar, som å slå av eininga sin kamera og mikrofonar.
Be om fullstendige detaljar om delte data
Du vil kanskje snakke med skulestyresmaktene til barnet ditt for å finne ut kva informasjon dei beheld og kva dei deler med tredjepartar. Om du er ukomfortabel med kor mykje informasjon som blir avslørt, kan du be om ein gjennomgang. Det kan også vere ein god idé å vurdere tryggingsfunksjonane og mekanismane som utdanningsinstitusjonane implementerer. Nøl ikkje med å be om ein oppadgåande gjennomgang om du er ukomfortabel med tryggingsprosessen skulane tek i bruk. Du bør vere bestemt og insisterande og til og med true med rettslege skritt om det kjem til det. Å samle andre foreldre rundt emnet er også ein annan moglegheit å utforske. Skulestyresmaktene vil definitivt vere meir enn villige til å lytte til deg på det punktet.
Konklusjon
Sikkerheitsutfordringane som internettet fører med seg, veks for kvar dag. Likevel bør du gjere din del for å verne om deg sjølv og barnet ditt sjølv medan dei lærer seg å bruke internettet. Gjer din del ved å kontrollere sikkerheitssystema og avtalane om datadeling som skulestyresmaktene nyttar.