Korleis dei største nettsidene i verda sporer nettåtferda di

Har du nokon gong kome over nokre av dei same varene du såg på Amazon eller eBay, som viser seg som ein annonse på andre nettsider? Skummelt, ikkje sant? Mange folk tenkjer ikkje på dette som farleg eller rart. Dei trur ikkje det påverkar privatlivet deira eller til og med utgjer ein trussel mot dei. Mange internettbrukarar har ingen aning om kva informasjon nettsidene dei besøker samlar inn om dei. Dei veit ikkje korleis dei samlar inn data, kva dei bruker det til, eller kvifor dei i det heile tatt held styr på nettaktivitetane deira. 

Kva er nett-/nettstadssporing?

Det er innsamlinga, lagringa, og delinga av informasjon frå brukarar av internettplattformar av slike plattformar sine operatørar. Med andre ord, det er overvakinga av dine internettaktivitetar, interesser, og åtferd på Verdsveven. 

Mange toppnettstader overvakar kvar einaste aktivitet brukarane på plattforma deira utfører, inkludert inntasting i web-skjema (e-postadresse, kredittkortinformasjon), utsjekking av varer (nettbutikkar), inntasting av passord, og mykje meir. 

De analyserer brukaråtferd og føreslår deira preferansar for å gi relevante forslag kvar gong dei besøker nettsida på nytt. Dei held ein oversikt over nettlesarhistorikken din, som dei seinare brukar til å byggje forslag om varepreferansar, videopreferansar og handlevanar. 

Mange toppselskap, som Amazon, Facebook og YouTube, sporer dine preferansar for handlevarene, venner og videoar, høvesvis. Dette er grunnen til at YouTube-brukarar vil sjå forslag relatert til den siste videoen dei såg på dagar, veker, eller til og med månader etter å ha sett videoen. 

Det same gjeld for netthandelsnettstader som Amazon. Slike sider foreslår varer du kanskje er interessert i basert på varene du søkte etter eller sjekka ut på nettsida deira. 

Korleis Sporar Toppnettstader Åtferda Di På Nettet?

Toppnettstader brukar fleire metodar/teknologiar for å halde oversikt over besøkande sine aktivitetar på nettsidene deira. Her er nokre av metodane dei brukar:

1. Informasjonskapslar 

Du har sikkert sett ei melding som seier, *Denne nettsida brukar informasjonskapslar for å føreslå relevant informasjon* eller noko liknande. Nokre nettsider gir deg ikkje eingong ein ide om kva informasjonskapslane er til for; dei berre sender meldingar som *Denne nettsida brukar informasjonskapslar* og gir deg valet om å akseptere eller avslå. Dei fleste brukarar er raske til å klikke på aksepter, særleg når meldinga ser ut som den førstnemnde. Spørsmålet er då, *Kva er informasjonskapslar?*

Informasjonskapslar er små stykke data i form av tekst, som ei nettside lagrar på eininga di. Desse dataa inneheld preferansar knytte til brukarane sine aktivitetar og interaksjonar med sider på nettsidene dei besøker for å levere ei «personleg» nettlesaroppleving til individuelle brukarar på nettsida deira. Informasjonskapslar inneheld fleire andre typar informasjon, inkludert sensitive detaljar som innloggingsinformasjon, som gjer at dei kan lagre passord mot neste besøk. 

Typar av informasjonskapslar

Det finst tre grunnleggjande typar informasjonskapslar: Øktsinformasjonskapslar, vedvarande (førsteparts) informasjonskapslar og tredjepartsinformasjonskapslar. Andre inkluderer Flash-informasjonskapslar og Zombie-informasjonskapslar.

Øktinformasjonskapslar er midlertidige; derfor blir dei lagra på brukarens eining berre for økta si varigheit og blir sletta når du lukkar nettlesaren. Øktinformasjonskapslar kan vere nyttige på e-handel eller handelsnettstader. 

Vedvarande (førsteparts) informasjonskapslar, på den andre sida, kan bli verande på eininga di så lenge som nettstadeigarane har spesifisert, noko som kan vere for berre nokre få veker, månader, eller til og med år. Du kan likevel slette dei manuelt. For førstegongsbesøkande til ei nettside, blir vedvarande informasjonskapslar lagra på einingane som standard. Denne typen informasjonskapsel blir brukt til å spore dine nettaktivitetar, hugse innloggingsdetaljar, språkpreferansar, interne bokmerke, og mykje meir. Når utløpsdatoen som er spesifisert av nettstadsadministratorane er nådd, blir informasjonskapslane automatisk sletta. 

Tredjepartsinformasjonskapslar, også kalla sporingsinformasjonskapslar, er liknande til vedvarande informasjonskapslar fordi dei òg samlar inn data basert på dine nettaktivitetar eller åtferd. Derimot, tredjepartar installerer desse informasjonskapslane for å samle inn data (som nettåtferd, forbruksvanar, varepreferansar, søketrendar, demografi) frå nettbrukarar. Slike data blir mest brukt av reklameselskap slik at dei kan tilby deg personleg tilpassa reklamar. 

Flash-cookies er ikkje avhengige av nettlesaren. Dei blir permanent verande på eininga di og er der framleis sjølv når alle nettlesarcookies er sletta. Zombie-cookies er lik flash-cookies, bortsett frå at dei er vanskelegare å fjerne fordi dei blir oppretta på nytt sjølv etter at du har sletta dei. Nettspel brukar desse typane cookies for å hindre brukarar i å jukse. Likevel brukar også fjerdepartar dei til å installere skadelege program på brukarane sine einingar. 

2. Fingerprinting

Liknande biometrisk fingeravtrykking, brukar nettsider spesifik data samla inn om einingar og nettlesarar for å byggje ein brukarprofil. Wikipedia definerte nettlesaravtrykk (også kalla einingsavtrykk eller maskinavtrykk) som *informasjon samla inn om ein fjern databehandlings- eller nettlesingseining for føremålet med identifikasjon.* Avtrykk kan brukast til å oppdage karakteristikkane til telefonen eller datamaskina di, inkludert skjermoppløysing, modell, operativsystem, nettlesartype og -versjon, språkpreferanse, tidssone og aktive plugginn.

Einingssporinga til eininga har ikkje nokon verdi i seg sjølv, men ein kyndig person kan bruke den til å byggje ein heil profil om ein brukars internettåtferd når den er samla. Akkurat som med biometrisk fingeravtrykking, er det nesten umogleg å ha to brukarar som deler 100% lik surfåtferd, og nettsider tek fordel av dette for å skape ein unik profil for kvar brukar, som deretter kan brukast til å overvake deira nettåtferd. 

3. Web Beacons

Web beacons vert mest brukt saman med informasjonskapslar og vert òg brukt som ein del av tenester for sporing frå tredjepartar. Dei er ofte gjennomsiktige bilete (vanlegvis mindre enn 1×1 piksel) som er innebygde i nettsider.  

Når ein nettlesar kjem til ei nettside som brukar eit webbeacon, blir biletet bede om å laste ned. Denne førespurnaden kan overføre informasjon som IP-adressa til eininga som henta biletet, kva type nettlesar som henta biletet, og når biletet vart henta. Nettsideeigarar brukar webbeacons for å oppdage om ein brukar opna ein e-post og kor mange gonger den vart opna. I motsetnad til informasjonskapslar, kan du ikkje avvise webbeacons, men å setje nettlesaren din til å avvise informasjonskapslar vil sikre at webbeacons ikkje held styr på aktivitetane dine. 

4. Cache

Nettlesarar lagrar mellomlager på einingane dine for å redusere lastetid. Nettsideinnhald (bilete, tekstar) blir mellomlagra på einingar basert på utløpsheaderane frå serverane. Mellomlager blir brukt for å oppdage om ein brukar har besøkt ei nettside eller klikka på ein lenke før. Å hindre dette kan vere vanskeleg med mindre du med vilje tømmer innhaldet i mellomlageret ditt konstant. 

Korleis Kan Du Sjå Om Ei Nettside Sporer Deg?

For å oppdage om ei nettside sporer dine nettaktivitetar eller ikkje, kan du installere nettlesarutvidingar og -tillegg som varslar deg kvar gong dette skjer. Nokre pålitelege nettlesarutvidingar inkluderer Disconnect, Privacy Badger, HTTPS Everywhere, Blur, og NoScript Security Suite. 

Kan du stoppe nettsider frå å spore deg? Korleis?

Ja, du kan stoppe nettside- eller nettsporing. Her er sju (7) måtar å førebyggje nett-/nettsidebrowsing på:

  1. Når du oppgir personopplysninger på et nettsted, bør du lese nøye gjennom brukervilkårene;
  2. Bruk søkemotorer som ikke sporer atferden din på nettet. Eksempler på slike er Startpage, DuckDuckGo og Qwant. 
  3. Tøm ofte nettleserens hurtigbuffer og informasjonskapsler fra enhetene dine (telefoner og datamaskiner).
  4. Bruk nettleserutvidelser og plugins som Ghostery og Privacyfix.
  5. Når du bruker internett via offentlig Wi-Fi, må du sørge for at du bruker krypteringsprogramvare eller verktøy som Tor eller VPN.
  6. Bruk om mulig ulike e-postadresser for ulike nettsteder.
  7. Tilpass personverninnstillingene for sosiale medier slik at de passer deg. Reduser også antallet ukjente brukere som har tilgang til å se profilen din.

Konklusjon

Strategiane for å overvake brukarar er framleis i endring og blir meir avanserte. Og sjølv om overvaking ikkje er obligatorisk, har datainnsamling blitt lov for mange nettsider på nettet. Den gode nyheita er at det framleis finst tenester som beskyttar personvernet ditt, og i lys av personvernomsyn og databeskyttelse på internett, har fleire av dei nyleg blitt utvikla.