Kva Er IP-Spoofing og Korleis Kan Du Førebyggje Det?

Kvar dag står vi overfor ulike truslar på internett. Desse truslane kjem frå ulike kjelder og påverkar oss på mange måtar. Ein slik trussel er Spoofing. I enkle ord, å spoofe betyr å lure eller forfalske. Det finst ulike former for spoofing, men IP-spoofing er den mest berykta trusselen.

IP-spoofing refererer til eit forsøk av ein cyberkriminell til å etterlikne eller utgi seg for å vere ein brukar sin IP-adresse og late som om dei er den brukaren for å starte angrep på eit lokalt datanettverk. I IP-spoofing lurer hackaren eit datanettverk til å tru at ei tilkopling kjem frå ei påliteleg kjelde, som til dømes eit anna kjent datanettverk. Hackaren utnyttar deretter denne tilliten til å skape kaos på det mottakande nettverket.

Tilknytt: Kva er IP-adressa mi?

Korleis IP-spoofing blir utført

Alle data som blir sendt på eit lokalt datanettverk over internett, blir brotne ned i mindre bitar kalla pakkar. Desse pakkane blir sende éin om gongen og deretter sett saman igjen ved deira destinasjon. Kvar av desse pakkane har også ein IP (Internettprotokoll) header, som ber med seg nødvendig informasjon om pakken, slik som dens opphavlege og destinasjons-IP-adresser.

Data blir overført over ein TCP/IP-protokoll, og det er på dette tidspunktet hackaren avlyttar tilkoblinga. Det første steget for ein hackar vil vere å fastsetje ein vertsinformasjon (IP-adresse) som er stolt på av målnettverket. IP-spoofing endrar så kjelde- eller måldata på IP-adressene for å likne den på den stolte kjelda i IP-hovudene. Denne manipulasjonen lurer avsendar eller mottakar til å tru at tilkoblinga blei vellykka etablert med den andre parten.

Typar av IP-spoofing åtak

IP-spoofing blir ofte brukt til å starte ulike angrep på eit datanettverk. Nokre av slike angrep inkluderer:

1. Brannmurunngåing og IP-autorisasjon

Ein cyberkriminell kan bruke IP-spoofing for å omgå cybersikkerheitssystem som brannmurar. Dette er særleg tilfelle for system som brukar svartelister og kvitelister. Kvitelister er autoriserte IP-adresser, medan svartelister inneheld uautoriserte adresser der tilgangen er blokkert. Hackarar kan bruke IP-spoofing for å kome seg rundt desse autentiseringsprotokollane sidan ein eining si IP-adresse er ein viktig identifikator. Ein hackar på svartelista treng berre å forfalske ein IP-adresse på kvitelista for å bli gitt tilgang.

2. Man-in-the-Middle(MITM)-åtak

For å utføre eit MITM-åtak tar hackaren ein posisjon mellom to einingar for å avlytte og endre den utveksla pakkeinformasjonen. Hackaren kan også avlytte kommunikasjonen mellom ein internettbrukar og ei nettside. I dette tilfellet trur brukaren at dei kommuniserer med nettsida, medan nettsida trur den kommuniserer med den legitime brukaren. Dette åtaket skjer vanlegvis over usikra wifi-tilkoplingar. Ein MITM-hackar vil kunne snuse på all kommunikasjonen mellom nettsida og internettbrukaren. Så, ingen delt data er sikre.

3. DoS- og DDoS-åtak

Nekting av teneste (DoS) og Distribuert nekting av teneste (DDoS)-åtak skjer når målretta nettsider eller tenarar blir overvelda med trafikk slik at dei blir utilgjengelege for brukarar. Eit DoS-åtak kjem vanlegvis frå eit enkelt datasystem, medan eit DDoS-åtak involverer fleire system som angrip eitt system. IP-spoofing kan bli utnytta av DoS/DDoS-angriparar for å skjule kjelda til desse åtaka slik at dei ikkje kan bli spora og stengt ned. Denne anonymiteten skapt av eit spoof-åtak gjer DoS-åtaket meir dødeleg.

Korleis oppdage IP-spoofing

Det er særleg nødvendig å oppdage IP-spoofingangrep så snart dei skjer for å beskytte datanettverket ditt mot ytterlegare angrep. Sjølv om dette er utruleg vanskeleg, kan du gjennom desse to metodane oppdage IP-spoofing på nettverket ditt:

Pakkeanalyse: En pakke- eller nettverksanalysator eller sniffer analyserer trafikken som går gjennom eller brukes i et datanettverk. Denne analysen kalles pakkefangst. Ved hjelp av nettverksovervåking kan du overvåke internettbruken din. På denne måten kan du oppdage eventuelle avvik i nettverket og undersøke nærmere om det dreier seg om IP-spoofing. Du bør spesielt holde utkikk etter IP-adresser som indikerer ulovlig trafikk, analysere dem og blokkere tilgangen hvis det er spoofing-adresser;
Båndbreddeovervåking: Med verktøy for båndbreddeovervåking kan du følge nøye med på den tilgjengelige båndbredden i datanettverket. Du kan overvåke et lokalt nettverk (LAN) eller et bredt nettverk (WAN). Båndbreddeovervåking hjelper deg ikke bare med å administrere båndbreddegrensene i nettverket, men kan også hjelpe deg med å identifisere eventuelle inntrengere i nettverket.

Korleis førebyggje IP-spoofing

Det er ikkje enkelt å sikre at alle IP-adressene på nettverket ditt blir opererte av deira legitime eigarar. Likevel finst det tiltak du kan ta for å førebyggje IP-spoofing og andre åtak.

Tilgangskontrollister: En tilgangskontrolliste kan hjelpe deg med å begrense og kontrollere hvilke IP-adresser som har tilgang til det lokale nettverket. På denne måten kan du nekte tilgang til private IP-adresser som prøver å kommunisere med nettverket.
Pakkefiltrering: Pakkefiltrering er en av de mest effektive måtene å kontrollere nettverkstrafikk på. Med denne funksjonen kan du filtrere innkommende og utgående trafikk, noe som gjør det enkelt å blokkere trafikk fra mistenkelige kilder. Ingress-filtrering hindrer nettverket i å motta pakker som kommer fra en annen IP-adresse enn den som er angitt i IP-hodet. Utgangsfiltrering hindrer pakker i å forlate nettverket hvis IP-hodet ser ut til å ha blitt manipulert.
Autentisering: Hvis du autentiserer alle interaksjoner mellom enhetene i nettverket, kan du oppdage eventuelle falske interaksjoner. Du kan vurdere å bruke IPsec-protokoller, ettersom de er egnet for autentisering og kryptering.
Konfigurer og krypter rutere og svitsjer på nytt: Du må endre ruternes konfigurasjon og kontroller slik at de avviser pakker som kommer fra kilder utenfor datanettverket, men som utgir seg for å komme fra nettverket. Det vil også være lurt å kryptere ruterne slik at eksterne verter som du stoler på, kan kommunisere sikkert med lokale verter.
Besøk bare sikre nettsteder: Du bør også i størst mulig grad prøve å begrense surfingen til sikre HTTPS-nettsteder. Denne forsiktigheten skyldes at disse nettstedene bruker SSL/TLS-protokollen, som krypterer forbindelsen din med dem, noe som gjør den trygg.
Migrer til IPv6: Nettsteder bør også vurdere å migrere til internettprotokollen IPv6 for å gi brukerne bedre sikkerhet på nettet. IPv6 er spesielt utviklet for å takle sikkerhetsproblemer som IP-spoofing. Protokollen garanterer kryptering på nettsteder, med autentiseringstiltak.
Bruk antivirusprogramvare: Selv etter at du har gjennomført trinnene ovenfor, er det nødvendig å vite om du har blitt utsatt for IP-spoofing. Dette er grunnen til at du trenger en programvare som oppdager spoofing, for eksempel et antivirusprogram. Vær også oppmerksom på at vanlige antivirusprogrammer bare har et skanneprogram for mistenkelig eller skadelig programvare. De har ingen spesifikke prosedyrer for beskyttelse mot spoofing, så se etter et «neste generasjons» eller «endepunktsbeskyttende» antivirusprogram. Disse antivirusprogrammene har skadevarebeskyttelse utover svartelisting av mistenkelige programvareaktiviteter og er avanserte nok til å oppdage uvanlig aktivitet.
Bruk et virtuelt privat nettverk (VPN): VPN er også en god måte å garantere nettverkssikkerheten på. De fleste gode VPN-er bruker kryptering på militærnivå for å beskytte internettrafikken din. Dette krypteringsnivået gjør det vanskelig for hackere å avlytte trafikken din eller forfalske din egen eller destinasjonens IP-adresse. Det er også viktig at mange VPN-er tillater samtidige tilkoblinger på ett enkelt abonnement, og noen tillater til og med ubegrensede abonnementer. Funksjonen for samtidige tilkoblinger betyr at du kan beskytte mange eller alle enhetene i det lokale nettverket ditt med ett enkelt VPN-abonnement.

Er IP-spoofing ulovleg?

Så langt har vi sett at spoofing på internett gjer meir skade enn nytte for mange brukarar. Med all skaden som IP-spoofing kan forårsake, kan lovligheten av IP-spoofing begynne å spøke i tankane dine. Er IP-spoofing lovleg eller ikkje?

Medan du kanskje er rask til å tenkje «ulovleg», er IP-spoofing i seg sjølv ikkje ulovleg. Når du brukar ein VPN eller proxy, spoofar du IP-adressa di for å surfe trygt og sikkert. Derimot, når du spoofar IP-adressa di for å begå nettkriminalitet som identitetstjuveri, er det ulovleg.

Vidare blir IP-spoofing brukt under ytelsestestar for nettsider. Under desse testane blir mange Vusers (virtuelle brukarar) oppretta for å teste kva som vil skje ved lanseringa av nettsida, når mange brukarar loggar på. Sidan kvar brukar som deltek i testen allereie har ein IP-adresse, kan IP-spoofing brukast til å tildele dei ein annan «returadresse».

Det er nødvendig å merke seg at internettlover varierer i mange delar av verda, og nokre av dei kan vere negative til IP-spoofing eller andre typar relatert aktivitet. Land som Kina og Russland har uvennlege internettlover og ser ned på internettaktivitetar som kan vere ansett som lovlige i mange andre land.

Konklusjon

IP-adressa di er ein viktig del av din nettidentitet, og du bør beskytte den. Om den blir forfalska, kan angriparen skade internetttryggleiken din på mange måtar. Forfalskinga kan avlytte internett-trafikken din, stjele sensitiv data, eller til og med utføre cyberkriminalitet i ditt namn. Difor, ta trusselen frå IP-forfalsking på alvor og set i verk aktive tiltak for å beskytte einingane og datanettverket ditt mot eventuelle IP-forfalskingsangrep.