Kva Er Nettryggleik? Den Ultimative Guiden for 2024

Internettet har blitt eit globalt rom som har fremja samhandling mellom millionar av nettbrukarar. Sjølv om denne utviklinga er utruleg nyttig for menneskeheita, finst det ein mørk web der mange onde og svikefulle aktivitetar føregår på internett. Internettbrukarar er sårbare og i fare for å bli offer for desse kyberkriminelle, noko som fører til nødvendigheita av nettsikkerheit. Denne artikkelen vil forklare kva nettsikkerheit og tryggleik inneber, dei mogelege truslane mot deg på internett, og korleis du kan vere tryggare på nettet.

Netttryggleik og Internett-sikkerheit

Netttryggleik omfattar dei ulike prinsippa som blir følgde og stega som blir tekne for å beskytte data og privatlivet til brukarar på nettet mot cyberkriminelle. Det er heile systemet som er sett opp for å førebyggje internett-truslar som identitets- og kredittkorttjuveri eller angrep frå skadevare frå å skje.

På den andre sida refererer nettryggleik til handlinga å halde seg trygg på internett. Det er måten internettbrukarar beskyttar seg sjølve og enhetene sine mot sikkerheitstruslar på internett. Nettsikkerheit og nettryggleik er ikkje lett å skilje frå kvarandre. Men vi forstår at nettsikkerheit garanterer eller fører til nettryggleik.

Truslar mot di netttryggleik

Behovet for netttryggleik er grunngjeve fordi det finst nokre truslar mot tryggleiken til dine nettdata og aktivitetar. Nokre av desse truslane inkluderer:

1. Skadevare

Skadevare er for tida ein av dei største truslane mot nettsikkerheit. Den er vanlegvis programmert til å infisere alle einingar den kjem over på ein ondsinna måte. Dei viktigaste typane skadevare inkluderer:

Virusar: All skadevare blir av og til generelt klassifisert som virus. Dette er likevel ikkje rett. Virus endrar legitime filer på vertsdatalen slik at når desse filene blir utførte, blir viruset òg utført. Sidan dei infiserer andre filer på datamaskina di, er det meir komplisert å eliminere dei enn andre typar skadevare.

Orm: Orm er sjølvreplikerande skadevare som festar seg i datamaskinminnet og treng ikkje å vere knytt til eit anna program eller applikasjon. Dei angrip vanlegvis alle einingane på eit spesifikt nettverk.

Adware: Adware infiserer datamaskina di når du klikkar på skadelege annonser på nettsider. Dei fleste nettsider brukar annonser for inntekt, og hackarar kan setje inn skadelege annonser blant legitime annonser for å infisere internettbrukarar.

Spionprogramvare: Denne skadevaren blir brukt til å spionere på og halde auge med dine nettaktivitetar. Den kan òg logge tastetrykka dine for å få tak i passorda dine.

Ransomware: Denne typen skadevare tek dataa dine som gissel ved å kryptere dei og lar deg få tilgang til dei først etter at du har betalt løsepengar.

Trojanarar: Trojanarar maskerer seg som legitime program/applikasjonar, men har ondsinna instruksjonar.

2. Phishing

Phishing er eit svikefullt forsøk frå cyberkriminelle for å lure deg til å gi frå deg personlege og økonomiske detaljar gjennom e-postar eller nettsider. Det inneber å late som om ein er ein legitim forretning, som tilbyr ein teneste som målet treng eller ønskjer, etterfølgt av ein lenke å klikke på der du kan måtte skrive inn detaljane dei treng for å svindle deg.

Phishing-åtak kan gjerast gjennom mange middel, inkludert:

3. Spear Phishing

Spear phishing er ein meir målretta form for phishing der hackaren utgjev seg for å vere nokon kjent av offeret. I trua på at dette er ein påliteleg mottakar, avslører offeret personleg informasjon, som så blir stolen.

4. Sårbarheiter i Applikasjonar

Applikasjonar kan av og til ha sårbarheiter gøymde i programkoden sin i form av feil eller feil. Desse sårbarheitene kan bli utnytta av cyberkriminelle for å stjele data frå brukarane av slike applikasjonar. Applikasjonsforvaltarar identifiserer og reparerer derimot desse sårbarheitene med kontinuerlege oppdateringar av programmet sitt.

5. Svindel

Sjølvsagt har svindlarar vore aktive før oppfinninga av internett. Likevel har internett auka rekkevidda deira og gitt dei eit meir effektivt verktøy for å utføre planane sine. Målet med svindeltriks er å få offera til å avsløre sensitiv informasjon (som finansielle detaljar, personnummer, eller innloggingsdetaljar for e-post) for å stjele pengane eller identiteten deira.

Svindel er mindre teknisk enn andre truslar mot nettsikkerheit. Nettbedragarar brukar vanlegvis phishing-taktikkar, men dei nyttar òg Ponzi/pyramidespel, forskotssvindel, veddemål- eller jobbsvindel, bitcoin-svindel, rubrikkannonser, osv.

6. Man-in-the-Middle (MITM)-Åtak

MITM-åtak krev at cyberkriminelle tar opp ein posisjon mellom avsendar og mottakaren av nettdata. Slike data blir så avlytta og endra på den måten og for det føremålet angriparen ønskjer. Avsendar og mottakar trur at dei kommuniserer med kvarandre, men dei kommuniserer faktisk kvar med mellommannen. Til dømes kan ein cyberkriminell avlytte kommunikasjonen din med meldingstenesteleverandøren din eller bankfasilitetane dine og deretter stjele innloggings- eller finansielle detaljar.

MITM-åtak kan bruke nokon av følgjande metodar:

7. Søppelposting

Spamming er bruken av meldingsplattformar for masseutsending av uønska meldingar. Desse meldingane kan innehalde så å seie kva som helst, og dei kan sendast gjennom kva som helst meldingsplattform som e-postar, bloggar, nettsider, meldingsappar eller til og med sosiale medium. Likevel er e-postspam dei mest populære av alle.  Spamming er eit svært irriterande online angrep, som også kan vere farleg. Det kan påverke nettryggleiken din om det doblar som eit phishing-forsøk eller der spam-meldinga inneheld skadelege lenkjer eller til og med skadevare.

8. DoS- og DDoS-åtak

DoS (Denial of Service) og DDoS (Distributed Denial of Service) oppstår når nettverkstenarar blir overvelda og tek ned ei nettside eller ein nettbasert teneste for ei stund. DoS-åtak kjem frå ei enkel kjelde, medan DDoS-åtak kjem frå fleire infiserte datamaskiner. Bortsett frå irritasjonen dette fører med seg, er det ikkje alltid ein umiddelbar trussel mot netttryggleiken. Med mindre cyberkriminelle gøymer seg bak slike åtak for å utføre andre cyberlovbrot. Denne trusselen kan også føre til kundemisnøye på brukarane si side av nettsida eller bloggen.

Steg for å Garantere Tryggleiken Din på Nettet

Det er nesten nyttelaust å lære om truslar mot nettryggleiken utan å også lære korleis du kan beskytte deg mot desse truslane. Desse stega vil hjelpe deg til å bli tryggare når du brukar internettet:

Steg 1: Ha eit Sterkt Passord

Vi burde ikkje trenge å understreke viktigheita av eit sterkt passord fordi nokon som knekk passorda dine har tilgang til dine einingar og nettdata. Først må du ha separate passord for dine nettbaserte kontoar. Om du brukar eitt enkelt passord for fleire kontoar og det passordet blir kompromittert, kan hackaren få tilgang til alle kontoane dine. Med ulike passord, kan dei måtte ty til å hacke individuelt, noko som er meir utfordrande. Det ville vore endå betre om du også endra passorda dine regelmessig. Ytterlegare tips for eit sterkt passord inkluderer:

Steg 2: Bruk eit virtuelt privat nettverk (VPN)

Ein VPN kan maskere IP-adressa di, slik at du kan surfe på internett utan digitale fotspor. I tillegg til å få tilgang til avgrensa og sensurert innhald på internett, finst det mange andre måtar ein VPN kan halde deg trygg på nettet. VPN-er gir ei sikker tilkobling mellom eininga di og ein internettserver, slik at data som blir utveksla verken kan overvakast eller fåast tilgang til. Gode VPN-er brukar militærgradert kryptering for dine nettforbindelsar, noko som gjer eit hack umogleg. Dei skjuler òg den faktiske plasseringa di, og mange VPN-er garanterer til og med beskyttelse over usikra nettverk.

I tillegg held gode VPN-er ingen logg over nettaktivitetane dine. Denne funksjonen fjernar frykta for at desse detaljane skal falle i feil hender.

Steg 3: Bruk eit Robust Antivirusprogram

Medan VPN-ar er flotte for personvern og kryptering, kan dei ikkje beskytte eininga di mot skadevare. Så, du treng eit påliteleg antivirus-/antiskadevareprogram for å beskytte deg mot virus/skadevare. Med antivirus kan du ofte skanne, identifisere og eliminere virus. Det ville vere best om du gjorde dette, særleg etter å ha besøkt usikra sider eller lasta ned data på nettet. Det er lurt å ikkje opne ei nedlasta fil før du har skanna den for virus.

Det finst mange nyttige antivirus-appar, så det burde ikkje vere vanskeleg å gjere det rette valet. Installer oppdateringar så snart ein ny versjon er tilgjengeleg, fordi ein nyare versjon gir betre sikkerheit. Til slutt, som med dei fleste kjelder til nettbeskyttelse, er det tilrådeleg å velje eit betalt alternativ framfor ein gratis teneste.

Steg 4: Unngå usikra offentlege nettverk

For å vera trygg på nettet, bør du unngå å bruke usikra offentlege nettverk som WiFi. Fråværet av kryptering på desse nettverka gjer det mogleg for cyberkriminelle å spionere på dine nettaktivitetar og avlytte/stele sensitiv informasjon. Cyberkriminelle luskar også rundt WiFi-nettverk, i håp om å utnytte denne svakheita.

Om du må bruke WiFi, ikkje bruk det til svært sensitive aktivitetar som krev at du legg inn personlege detaljar, som finansielle transaksjonar. Sett òg enhetene dine til å gløyme offentlege nettverk du tidlegare har brukt. Vanlegvis vil ein enhet automatisk kople seg til eit WiFi-nettverk den har brukt før. Om cyberkriminelle imiterer eit slikt nettverk, kan ein automatisk tilkobling gi hackaren tilgang til dine nettdata.

Steg 5: Slå av lokasjonsfunksjonen på einingane dine

Geo-lokasjonsfunksjonen på einingar har sine gode bruksområde. Likevel kan den òg true vår netttryggleik. Geo-lokasjon tyder at kvar stor bedrift, med dei nødvendige ressursane, kan halde ein konsekvent fane på din lokasjon. Om ein slik fane kan haldast ved like, kan den òg lekkast av nokre applikasjonar eller ondsinna innhald.

Geo-lokalisering kan kanskje ikkje setje deg i umiddelbar fare; likevel, det faktum at kvar einaste aktivitet du gjer på nettet kan sporast nøyaktig til ein fysisk stad er ganske skremmande og bør forhindrast. Derfor bør du alltid slå av funksjonane for lokalisering, med mindre det er nødvendig for spesifikke nettaktivitetar, etter kva du bør slå det av igjen.

Steg 6: Oppdater operativsystemet på eininga di

Operativsystemoppdateringar kan vere ein kjedeleg affære, men slike oppdateringar er til ditt beste. Hackarar utnyttar vanlegvis alle sårbarheiter i eit OS eller ein annan applikasjon for å skape kaos med nettsikkerheita di. Leverandørar av OS og apper identifiserer vanlegvis desse sårbarheitene i programmet sitt og fiksar dei med ein oppdatering. Ein oppdatering av eit OS kan tyde på ein sårbarheit i den eldre versjonen, og alt ein hackar treng å gjere er å identifisere sårbarheita og bruke den. Derfor, trass i kostnaden og tida brukt på oppdateringar, bør du anstrenge deg for å gjere dei veldig tidleg.

Tydinga av Nettryggleik

Verda har blitt digital. Dette betyr at mykje av kommunikasjonen vår og informasjonen er utveksla og tilgjengeleg på nettet. Frå identitetstjuveri til finansielle svindlar, denne dataen står overfor betydelege risikoar på nettet. Derfor er det berre ei medvit om nettsikkerheit og å ta aktive steg som vil garantere at våre nettdata ikkje vil bli kompromittert.

Konklusjon

Sidane me alle har viktige nettdata som vi ikkje vil skal bli kompromitterte, burde vi ikkje måtte lære viktigheita av netttryggleik på den harde måten. Så, du må ta netttryggleik på alvor og følgje stega som er diskuterte ovanfor for å auke tryggleiken din medan du er på nettet.