Kva er røyndomen til verkeleg og cyberkriminalitet i Europa?

Er du klar over kor ofte verkelege lovbrotsverk og cyberkriminalitet blir begått over heile Europa og kva land som er mest påverka? 

TechRobot har utført forsking på faktiske kriminalitetsrater og cyberkriminalitetsrater i dei 36 OECD-landa, samt delt kor godt informerte borgarane er om kriminalitet. Dei har også avslørt om europearar føler seg bekymra for å oppleve visse kriminalitetar og kor ofte kvart europeisk land endra e-postpassordet sitt dei siste 12 månadane, som svar på cyberkriminalitet.

Europa blir rekna som ein av dei tryggaste kontinenta i verda og er det einaste kontinentet som ikkje har sett ein nedgang i tryggleik sidan 2009, ifølgje Instituttet for økonomi og fred. I tillegg har teknisk innovasjon vore ein grunnleggjande kjelde til gode, som gjev bekvemmelighet, tilgang til informasjon og auka kommunikasjon. Likevel betyr dette også at det er ein ny type kriminalitet borgarane må vere medvitne om – cyberkriminalitet.

Internet Organised Crime Threat Assessment (IOCTA) har uttalt at nettkriminalitet blir meir aggressiv og konfronterande. Phishing, pharming og svindel med bruk av kreditt-/debetkort er berre nokre av typane nettkriminalitet brukarar må vere merksame på. 

Kva er Europas farlegaste land for kriminalitet i den verkelege verda?

Vi analyserte den faktiske kriminalitetsraten over heile Europa ved å bruke mål som talet på overfall, kidnapping, valdtekter, medviten drap, seksuell vald, innbrot og deretter den totale faktiske kriminaliteten. Analysen viser at Storbritannia er det farlegaste landet i Europa. Med høge ratene av kidnapping, overfall, innbrot og seksuell vald, lider Storbritannia av 11,618 tilfelle per 100,000 innbyggjarar. 

Den skandinaviske nasjonen, Sverige, er det neste farlegaste landet i Europa med høge nivå av seksuell vald og innbrot. For kvar 100 000 menneske i Sverige opplever 195,11 seksuell vald. Sjølv om ratane for denne kriminaliteten er høge i Sverige, unngår berre 18,29 borgarar per 100 000 stader der det ikkje er andre folk til stades av frykt for å bli angripne eller trakasserte.

Dei totale nivåa av verkeleg kriminalitet i Sverige er dei nest høgaste i Europa med 5,955 per 100,000 innbyggjarar. Også er svenske borgarar overraskande ikkje bekymra for å oppleve tjuveri av mobiltelefonar, lommebøker eller handvesker. Berre 12.19 per 100,000 borgarar er veldig redde for at dette skal hende, sjølv om Sverige rangerer som det tredje høgaste for innbrot med ein rate på 737.52 per 100,000 borgarar.

Danmark, eit anna skandinavisk land, rangerer som det tredje farlegaste landet i Europa. Deira nivå av total faktisk kriminalitet ligg på 5,168.85 per 100,000 innbyggjarar. Landet opplever seksuell vald med ein rate på 84.31 per 100,000 menneske, med berre 5.23 av kvar 100,000 som unngår å vere aleine på ein stad av frykt for å bli trakassert. 

Sjølv om Danmark har ein høg kriminalitetsrate totalt sett i Europa, skjer vilkårlege drap med ein rate på 0,93, som berre er den 18. høgaste i Europa. Trass i dette har Danmark den nest høgaste innbrotstraten av dei 36 landa (831,15 per kvar 100 000 menneske).

Kva er Europas farlegaste land for nettkriminalitet?

Analysen viser at det farlegaste landet for nettkriminalitet også er Storbritannia. Ifølgje ei undersøking utført av Detica for Cabinet Office, lider Storbritannia tap på 27 milliardar pund kvart år på grunn av nettkriminalitet, med britiske bedrifter som dei fremste ofra. 13,64 av kvar 100 000 innbyggjarar i Storbritannia opplever økonomiske tap på grunn av nettkriminalitet, noko som er den høgaste rata i Europa.

I tillegg, med at Storbritannia har den høgaste rata av nettidstjuveri (20,5 for kvar 100 000 menneske) og kreditt-/debetkortsvindel (47,7 for kvar 100 000 innbyggjarar), er det ikkje overraskande at folk som bur i Storbritannia har endra e-postpassordet sitt oftast av alle landa som vart undersøkte dei siste 12 månadane. Desse vart endra med ein rate på 354,68 for kvar 100 000 menneske.

Like bak Storbritannia er Frankrike, som har den nest høgaste rata av nettkriminalitet i Europa med 497,2 per 100 000 innbyggjarar. Franske folk opplever hacking av sosiale media-kontoar med ein rate på 19,63 for kvar 100 000 menneske, som også er den nest høgaste blant landa som vart undersøkte. 

Mange folk har ein tendens til å bruke veldig enkle, lette-å-gjette passord og bruke desse om att for mange ulike kontoar. Dette gjer det lett for hackarar å komme seg inn på meir enn ein konto. Dette kan også forklare kvifor franske folk trur risikoen for å bli offer for nettkriminalitet aukar; raten for denne bekymringa er på 529,95 per 100 000.

Landet med den største folkesetnaden, Tyskland, kjem på tredjeplass når det gjeld risiko for å bli utsett for nettkriminalitet. Tyske folk opplever misbruk av personleg informasjon på nettet meir enn nokon annan i Europa, særleg phishing. Denne forbrytelsen er ein type nettbedrageri der nettkriminelle utgir seg for å vere legitime organisasjonar for å stjele sensitiv informasjon. Denne utgjevinga kan komme i form av ein e-post, tekstmelding, annonse eller andre middel. 

Med den høgaste rata av denne kriminaliteten på 302 per 100 000 innbyggjarar, er det ikkje overraskande at 662,81 per 100 000 tyske folk trur at risikoen for å bli offer for nettkriminalitet aukar. Trass i dette er mange tyskarar ikkje i det heile tatt informerte om risikoane ved nettkriminalitet, med 100,68 for kvar 100 000 innbyggjarar som manglar kunnskap om farane. Tyskland har også den femte høgaste rata av å oppleve pharming, sidan dette svindelen skjer med 58,73 tyskarar for kvar 100 000. Dette er ein annan nettbasert svindel lik phishing der ein nettside sin trafikk blir manipulert av ein hacker, og konfidensiell informasjon kan bli stolen. I hovudsak er det ein nettkriminell som skapar ei falsk nettside og deretter omdirigerer brukarar til den.

Kva er Europas tryggaste land med omsyn til alle typar kriminalitet?

Nord-Makedonia rangerer som det tryggaste landet i studien, med ein ekstremt låg rate på 39,89 reelle kriminalitetsforbrytingar og ein rate på 5 cyberkriminalitetsforbrytingar per 100 000 innbyggjarar. Sjølv om landet ikkje er det tryggaste for kvar einaste kriminalitet i Europa, til dømes er raten for overlagt drap 1,49 per 100 000 menneske, som er det 8. verste i Europa, rangerer det konsekvent lågt i alle kategoriar av reell verds kriminalitet. Sjølv om landet berre er det trettande tryggaste landet i forhold til cyberkriminalitet, samanlikna med Storbritannia sin rate på 572,94 forbrytingar i kvar 100 000 menneske som gjer det til det farlegaste, er det relativt trygt. 

Frå phishing og hacking av sosiale mediekontoar til svindel med kreditt-/debetkort og nettidtjuveri, har det balkanske landet Montenegro ekstremt låge ratene av nettkriminalitet. Den totale mengda av nettkriminalitet per 100 000 innbyggjarar er 0,5, noko som gjer det til det tryggaste landet. Landet opplever dei lågaste ratene av phishing i heile Europa med ein rate på 0,19 per 100 000 innbyggjarar, samt den totale misbruken av personleg informasjon på internett som er 0. I tillegg er dei totale ratene for reell kriminalitet 274,20 per 100 000 innbyggjarar, noko som gjer Montenegro til det nest tryggaste landet i Europa når det kjem til desse typane kriminalitet.

Analysen viser at 320,98 albanarar vil oppleve verkeleg kriminalitet for kvar 100 000, noko som gjer det til det tredje tryggaste landet i Europa. Dei har den lågaste raten av innbrot på 5,23, samanlikna med Storbritannia som har den høgaste raten på 1 311,13 per 100 000 britiske folk. Albania er også det tryggaste landet for svindel med kreditt-/debetkortbruk og å oppleve økonomisk tap på grunn av Cyber Crime, ettersom 0 personar per kvar 100 000 er påverka av desse kriminalitetsformene.

Påverkar verkelegheitskriminalitet eller nettkriminalitet europearar meir?

Ratane for verkeleg kriminalitet er høgare enn for nettkriminalitet i kvart land som vart undersøkt, noko som gjer det til ein større trussel for innbyggjarane i desse landa. 

Innbrot, ein forbrytelse som påverkar alle land betydeleg, blir opplevd med ein rate på over 50 per kvar 100 000 innbyggjarar for kvart land utanom Albania, som berre har ein rate på 5.23. Dette kan forklare kvifor europeiske land fryktar å få mobiltelefonen, lommeboka eller veska stolen. I Spania er bekymringsraten for denne forbrytelsen på 233.73 per 100 000 spanske borgarar. 

I tillegg, med aukande trussel frå nettkriminalitet, aukar også frykta for å oppleve at nokon utgjev seg for å vere deg på nettet. Frå januar til juni 2020, vart det tapt £58 millionar til svindel der nokon utgav seg for å vere ein annan i Storbritannia åleine, ifølgje UK Finance. Nettkriminelle kan late som dei er politiet, bankar, eller offentlege organisasjonar for å få offera sine til å avsløre sensitiv informasjon.

Storbritannia, Frankrike og Tyskland har alle dei høgaste rata av personforfalsking på nettet, med høvesvis 456,99, 503,78 og 461,45 per 100 000 innbyggjarar. Sjølv om verkelegheitskriminalitet påverkar europearar i større grad enn nettkriminalitet, føler dei fleste europeiske borgarar at risikoen for nettkriminalitet aukar. Særleg i Tyskland, Storbritannia og Frankrike, som har dei høgaste ratane av uro med høvesvis 662,81, 572,94 og 529,95 per 100 000 borgarar.

Kva land er mest bekymra for trusselen frå verkeleg og cyberkriminalitet

Italia er det fjerde mest farlege landet for nettkriminalitet i OECD. Lovbrot relatert til nettkriminalitet påverkar italienarar med ein rate på 229,40 for kvar 100 000 innbyggjarar. Overraskande nok har Italia dei høgaste ratane av borgarar som ikkje er klar over risikoen med nettkriminalitet i det heile; 162,99 borgarar per kvar 100 000 er ikkje medvitne om dei alvorlege konsekvensane. Likevel, det ser ut til at italienarar er meir medvitne om den aukande risikoen, ettersom raten av italienarar som trur risikoen for å bli eit offer for nettkriminalitet er 416,54 per 100 000 innbyggjarar.

Å endre e-postpassordet ditt kvar nokre månader er ein flott måte å halde personleg informasjon og data trygge og sikre mot cyberkriminalitet. Analyse avslører kva land i Europa som endra e-postpassordet sitt dei siste 12 månadane, som eit tiltak mot cyberkriminalitet. Dei fann ut at Storbritannia, Tyskland og Frankrike hadde det høgaste talet på endringar av e-postpassord dei siste 12 månadane med ratar så høge som 354.68, 344 og 215.91 per 100,000 innbyggjarar. Medan landa som hadde det lågaste talet på passordendringar det siste året var Malta, Luxembourg og Finland med låge ratar på høvesvis 1.64, 2.92 og 3.05.

Generelt ser det ut til at europearar er bekymra for nettkriminalitet og føler at risikoen for desse typane kriminalitet aukar

Verkelegheitskriminalitet er utbreidd, med fleirtalet av landa i Europa som opplever over 1 000 tilfelle av kriminalitet per 100 000 innbyggjarar. Vidare er ratane for nettkriminalitet relativt låge bortsett frå i fem hovudland, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. Desse fem landa har høgare ratane av nettkriminalitet, særleg når det gjeld svindel med kreditt-/debetkort, hacking av sosiale medium og nettbasert personifisering. Europearar ser ut til å vere bekymra for nettkriminalitet og føler at risikoen for desse typane kriminalitet aukar, særleg i Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Tyskland.

Metodikk og Kjelder 

TechRobot analyserte data om ratene av verkeleg kriminalitet og cyberkriminalitet i 36 land i Europa, samt analyserte kor godt informerte borgarane er om cyberkriminalitet, kor redde dei er, og kva tiltak borgarane tek for å beskytte seg mot verkeleg kriminalitet og cyberkriminalitet.

Sjølvsagt, vennlegst gi meg teksten du ønskjer å omsetje.