Statistikk over Nettkriminalitet i Spania

Cyberkriminalitet er ikkje eit nytt fenomen. Skumle element på internett er ofte på jakt, på utkikk etter uvitande individ å angripe. Likevel har mengda av angrep auka i seinare tid. Dette er knytt til den digitale fokuseringa mange organisasjonar opplever. Koronapandemien tvinga dei fleste bedrifter til å ta prosessane sine online for å halde seg relevante og konkurransedyktige. Dessverre er desse organisasjonane i dei fleste tilfelle anten grovt uforberedte på utfordringane som kjem med internett, eller rett og slett berre uvitande om dei. I begge tilfelle har faren blitt forverra.

På same måten var det ein kraftig auke i talet på individ som brukte nettbaserte plattformar. Med ansikt-til-ansikt-interaksjonar avgrensa av pandemien, måtte dei fleste ty til internettet. Såleis vart alt frå daglegvarehandel til kommunikasjon med kjære handtert på nettet. Dessverre, igjen, gav dei mange internettbrukarane lett bytte for dårlege aktørar.

I Spania er historia ikkje annleis. Faktisk er tala overveldande. Ifølge statistikk, var det 166 152 offer for nettkriminalitet i Spania berre i 2021. Vidare vart meir enn 50 millionar europeiske pund tapt til svindel i landet. Andre urovekkjande data finst framleis.

Dessverre ser det ikkje ut til at det vil bli betre. Derfor må enkeltpersonar og bedrifter i Spania som ønskjer å halde seg beskytta, vere proaktive. Eit førebyggjande tiltak å ta i bruk er å lære om dei rådande angrepa, og metodane desse kriminelle brukar. Denne diskusjonen samlar alle dei interessante bitane av informasjon relatert til cyberkriminalitet i Spania. Å lære om dei vil posisjonere deg til å ta dei beste stega for framtida di.

Spanias statistikk over nettkriminalitet

Her er dei viktigaste fakta om datasikkerheit for Spania:

Spania si kybertryggleiksberedskap er veldig låg

Samtykket er at situasjonen for kybertryggleik i Spania er mindre enn tiltalande. Ulike studiar og statistikkar har òg støtta denne påstanden. Til dømes rangerte ein studie utført av Comparitech Spania som nummer 54 i ei undersøking av 75 land med dei verste tala for kyberkriminalitet.

Den årlege undersøkinga fastset nasjonane som er «tryggast» for internettbrukarar. Studien nyttar nokre målestokkar, inkludert talet på einingar påverka av skadevare, talet på individ som har lidd av trojanarangrep, talet på brukarar målretta av kryptominerar, og prosentdelen av søppelpost-e-postar som kjem frå eit kvart land. I tillegg, i 2021-undersøkinga, tok Comparitech med faktorar som COVID-19-pandemien og dei tryggleiksfellene som kom med den. Alle desse påverka rangeringa dei gav Spania.

Sjølvsagt gjorde inga land det utmerkt på alle område. Nokre land gjorde det bra på eitt område medan dei gjorde det dårleg på andre. Likevel var situasjonen i Spania særleg urovekkjande. Jau, Spania gjorde det betre enn nokre land. Men, det var stort sett regionar med stor anerkjend svak kybertryggleiksinfrastruktur.

Meir enn 50% av spanske organisasjonar har lidd av løsepengevirusangrep

Rapportar avslører at 52% (meir enn halvparten) av organisasjonane i Spania opplevde ein eller annan form for eit løsepengevirusangrep i det siste året. Denne informasjonen kom frå CyberEdge Group 2020 CyberThreat Defence Report (CDR).

Ransomware er skadevare som er meint for å hindre effektiv fungering av eit datasystem. Det gjer dette ved å kapre ei målenhet og kryptere nokre viktige filer. For at ein slik brukar skal få tilgang til eininga si igjen, vil dei bli nøydde til å betale løsepengar. Såleis, i motsetning til dei fleste typar skadevareangrep, er ikkje ransomware-angrep designa for å stjele data. I staden har angriparane til hensikt å presse pengar frå ofra sine. Nokre gonger endar desse måla opp med å betale for løsepengane.

Denne typen angrep har blitt vilt populær. Såleis er ikkje situasjonen i Spania heilt unik. Faktisk er Spania faktisk blant dei tre landa som er minst påverka av løsepengevirusangrep. Andre land som heller ikkje var så påverka inkluderte Japan og Brasil. På den andre sida var land med eit stort angrepsindeks Canada, Kina og Mexico.

Ein grunn til den høge raten av løsepengevirusangrep kan vere nivået på medvitet spanjolar har om skadevare. Ifølgje ein Phishing-rapport frå Proofpoint, visste berre om lag 28% av spanjolane kva løsepengevirus var. Undersøkinga, som vart gjennomført i 2021, samla deltakarar frå ulike sektorar i Spania.

Ei Spansk Statleg Etat var Målet for Løsepengevirusangrep

For å illustrere kor utbreidd ransomware-angrep er i Spania, vart til og med ein offentleg etat utsett for ransomware-angrep i 2020. Servicio Público de Empleo Estatal (SEPE), som er ansvarleg for å utbetale arbeidsledighetstrygd, vart ramma av eit angrep og fekk alvorlege konsekvensar. Skadevaren påverka etaten sitt sentralsystem og låste arbeidarane ute. Dermed måtte tilsette i dei 710 SEPE-kontora over heile landet ta i bruk manuelle system for å omplanlegge møter og vidare hjelpe arbeidsledige.

Direktøren for etaten, Gerardo Guiterrez, stadfesta angrepet. Han avslørte at det var eit Ryuk løsepengevirusangrep. Det var spekulasjonar om at angrepet skjedde fordi etaten ikkje hadde oppdatert systema sine. Som svar avslørte SEPE at dei gjorde sitt beste for å halde angrepet i sjakk, og avslørte at angrepet ikkje kompromitterte deira evne til å utbetale ytingar.

Spania ansvarleg for berre 2% av spam-angrepa

Kaspersky gav ut ein detaljert rapport om phishing-angrep over heile verda. Frå rapporten var dei mest målretta einingane nettbutikkar. Vidare avslørte rapporten at dei fleste phishing-svindel-e-postane hadde opphav i Russland. Landet stod for 21,27 % av alle phishing-svindel-e-postar.  

Overraskande hadde Spania ein svært låg indeks over rapporterte tilfelle av phishing-svindel. Til dømes stod landet for berre 2,66 prosent av søppelpost og phishing-svindel.

Spania Rangerer Berre Bak USA i Påvisingar av COVID-filer på Nettet

Sidan utbrotet av COVID-19-pandemien har ulike dårlege aktørar klamra seg til den ustabile situasjonen for å utføre kriminalitet. I tillegg, i kjølvatnet av sparsam informasjon, var folk ofte ivrige etter å klikke på ukjende lenker for å halde seg oppdaterte på informasjon. Såleis, McAfee sette ut for å spore hendingar av COVID-relaterte ondsinna angrep sidan mai 2020.

Resultatet plasserte USA på toppen av kjeda. Landet registrerte flest oppdagingar av ondsinna filer, med tal som kom opp i om lag 2,5 millionar. Spania var derimot ikkje så langt bak. Rapporten avslørte at landet opplevde ikkje mindre enn 2 millionar oppdagingar av ondsinna filer i perioden som vart gjennomgått.

Den mest vanlege forma for åtak var trojanarar. Trojanarar fungerer som portar for annan skadevare. Dei ser ofte uskuldige ut. Men, i bakgrunnen kan dei samle inn data, blokkere eller slette data, eller til og med forstyrre den problemfrie funksjonen til eininga di. I tillegg har Potensielt Uønska Program (PUP) også gitt grunn til bekymring i denne samanhengen.

Berre ein liten prosentdel av spanske bedrifter betalte løysepengar

Ein annan prisverdig statistikk frå Spania er at berre om lag 4 prosent av spanske bedrifter betalte løsepengar for å få tilbake tilgangen til dataa sine. Ingen andre land i undersøkinga kunne oppnå denne bragda. CDR-rapporten avslørte at proaktivitet og førebuing truleg var faktorane som hjelpte desse bedriftene å halde seg føre angrepa. Dei fleste spanske selskapa hadde sikkerheitskopiert dataa sine. Så, når angrepa skjedde, henta dei berre dataa dei allereie hadde lagra. Ikke mindre enn 72 prosent av spanske bedrifter hadde dataa sine lagra på ekstern lagring.

Liknande gav rapporten også positive vurderingar til Spania sine tiltak for å blokkere skadevare. Forskinga viste at opptil 44 prosent av spanske bedrifter stoppa angrep før nokon vesentleg skade skjedde. Dette er eit høgt tal, med tanke på at det einaste landet framfor Spania, Tyrkia, berre kunne stoppe 51 prosent av alle angrep.

Spanske organisasjonar brukte 22 % av budsjettet sitt på datasikkerheit i 2020

Ein annan hjartevarmande statistikk frå Spania er at dei fleste organisasjonane brukar ein samanliknbar prosentdel av IT-budsjettet sitt på cybersikkerheit. Denne informasjonen kan ein få frå Hiscox Cyber Readiness Report frå 2021. Denne bragden er særleg rosverdig sidan det viser ei forbetring frå 2019. Då var talet berre rundt 15 prosent.

Spania rangerer blant dei topp 5 landa som opplevde stalkerware-angrep i 2020

Stalkerware er programvare som blir brukt til å forfølgje eller spionere på folk. Når ein forfølgjarapp eller spionvareapp er installert på ein eining, opererer den i bakgrunnen på eininga. Den samlar deretter informasjon frå eininga, og sender den tilbake til partiet som installerte dei.

Det er eit relativt ufarleg stykke programvare som også kan brukast til skumle føremål. Til dømes kan stalker-appar eller spionvare-appar installerast av ein forelder som ønskjer å overvake barna sine. På same måte kan ein person bruke desse appane til å finne ut om ektefellen er utru. Likevel kan skadelege aktørar bruke desse appane til å stjele data frå brukarane. Til dømes kan spionvare med tastetrykksloggfunksjonar stjele brukarane sine passord.

Ein rapport frå Kaspersky i 2020 avslørte at Spania var på lista over dei topp 5 landa som opplevde angrep med stalkerware. Andre land som måtte handtere denne typen skadevare inkluderte Tyskland, Italia, Storbritannia og Frankrike.

Konklusjon

Desse er nokre av dei vanlege cybersikkerheitsstatistikkane relatert til Spania. Denne lista inneheld både positive og negative data. Det bør gi deg ein rettferdig ide om dei rådande mønstra i landet. Såleis kan du ta dei høvelege tiltaka for å beskytte deg sjølv.