Kva Er Eit Null-Dags Åtak og Korleis Kan Du Verne Deg Mot Det?

Skadelege karakterar på nettet er alltid på utkikk etter effektive måtar å angripe enkeltpersonar eller bedrifter på. Dei har vore vellykka så mange gonger, gjennom brute force eller ved å luske rundt på leit etter sårbarheiter.

Det finst ulike døme på nettbaserte truslar, inkludert skadevare, løsepengevare, phishing og null-dags åtak. Eit null-dags åtak rettar seg mot ein svakheit i programvare eller maskinvare, som blir kalla ein null-dags sårbarheit.

Zero-day-åtak er særleg farlege på grunn av måten dei skjer på. Men, om du er ein gjennomsnittleg internettbrukar, er sjansane for at du ikkje har høyrt eit slikt uttrykk før, eller om du har det, så veit du kanskje ikkje nøyaktig kva zero-day-åtak tyder. Vel, hald deg til oss, og du vil lære alt det er å vite og korleis du kan beskytte deg mot zero-day-åtak.

Kva er eit null-dags åtak?

Eit null-dags åtak viser til ein hending der cyberkriminelle eller trugsmålsaktørar utnyttar ei sårbarheit i programvare før utviklarane kan fikse den. Denne typen tryggleikstrugsel er alvorleg fordi berre angriparane er først medvitne om sårbarheita, og brukarane eller programvareselskapa må spele innhenting. Når brukarar oppdagar ein feil i slik programvare, vil dei ofte rapportere det til utviklaren, som arbeider med ein oppdatering med ein tryggleiksfiks. Det er i tidsramma for utviklinga av oppdateringa at null-dags åtak skjer.

Desse angrepa blir kalla «zero-day» fordi utviklarane har eit uspesifisert tal på dagar til å rette opp i problemet. Likevel må dei utvikle ein lapp så snart som mogleg for å avgrense brukarane si utsetjing.

Ein null-dags sårbarheit er ein verkeleg fare for sjølv dei mest framståande bedriftsorganisasjonane med omfattande tryggleikssystem, fordi slike system vanlegvis er avhengige av å oppdage trusselsignaturar. Likevel kan ein feil i programvaren kanskje ikkje utløyse alarmen.

Ein kompromittert programvare gjer deg til eit ope mål for skadevare eller virus. Dei blir ofte referert til som null-dags utnyttingar fordi dei er metodar cyberkriminelle brukar for å angripe system med skjulte sårbarheiter.

Vanlege mål for angrep med null-dags sårbarheiter

Zero-day-åtak søkjer å utnytte sårbarheiter i ulike mål, som inkluderer:

Operativsystem

Dette er vanlegvis blinken for angrep med null-dagars sårbarheit fordi det lar dei kapre brukarsystem, noko som tyder på endelause moglegheiter for angriparen.

Nettlesarar

Nettlesarar er ofte mål for angrep med null-dags sårbarheiter. Ein ukjend sårbarheit kan laje kyberkriminelle få tilgang til filer og brukarkontoar knytte til nettlesaren eller utføre skript.

Store Selskap

Skadevare kan bli innbakt i e-postar sendt til tilsette, dokument eller andre filer for å utnytte sårbarheiter som ikkje er kjende enno. I tillegg rettar angriparar seg mot programvare som bedrifter brukar for å leite etter eventuelle sårbarheiter å utforske.

Maskinvare

Kyberkriminelle ser også etter svakheiter i ruterar, mobile einingar eller spelkonsollar som gjer det mogleg for dei å avbryte dei vanlege aktivitetane dine eller søkje etter sensitiv informasjon. Hackarar kan også bruke kompromittert maskinvare til å danne botnett.

Internett av Ting (IoT)

IoT blir meir vanleg. Likevel manglar mange av desse einingane moglegheiter for å oppdatere programvara si. Dette gjer tilkoblede einingar som hushaldningsapparat, sensorar, bilar og tungt utstyr sårbare for zero-day-angrep.

Døme på Zero-Day Åtak

Det har vore fleire null-dags åtak på både enkeltpersonar og organisasjonar, men eit par av dei mest berykta hendingane inkluderer:

Aurora

Operation Aurora er eit av dei mest dristige null-dags åtaka. I 2010 utnytta Beijing sin Elderwood-gruppe ei sårbarheit i Microsoft sin Internet Explorer for å gjennomføre ei rekkje koordinerte åtak.

Desse åtaka retta seg mot fleire amerikanske selskap som Adobe, Yahoo, Google, Symantec, og andre. Likevel var det primære målet Google sin kjeldekode som åtaka trengde for å utføre fleire zero-day-utnyttingar.

Stuxnet

Stuxnet var eit av dei tidlegaste digitale våpna. Det blir sagt at det vart utvikla av USA og Israel. Denne høgt smittsame datavirusen vart brukt til å målrette seg mot Irans urananrikingssanlegg i Natanz. Den utnytta fleire null-dags sårbarheiter for å sjølvreplikere og få spesiell tilgang til system.

Stuxnet spreidde seg endå lenger enn berikingsanlegga då ein av ingeniørane på anlegget kopla arbeidslaptopen sin til heimenettverket sitt. Dette førte til at meir enn 15 andre iranske anlegg vart angripne og infiserte av Stuxnet.

Zoom

Zoom fekk mykje popularitet dei siste månadane på grunn av koronavirusnedstenginga. Det vart det føretrekte programmet for video- og lydkommunikasjon ettersom mesteparten av verda gjekk inn i nedstenging. Men, i takt med at fleire menneske vende seg til programvaren for å halde kontakten med venner og familie, leita også nettkriminelle etter ei svakheit i Zoom sitt forsvar.

I 2020 oppdaga cyberkriminelle ein null-dags sårbarheit i Zoom-programvara for Windows 7 og tidlegare operativsystemversjonar. Dei sette i gang eit angrep som gjorde det mogleg for dei å få fjernaksess til brukarane sine einingar og alle dei lagra filene. Dette var eit alvorleg problem fordi folk dreiv med forretningar meir på avstand, så mange system hadde sensitiv informasjon lagra på dei.

Sony

I 2014 fall underhaldningsgiganten Sony Pictures offer for eit null-dags åtak. Dette åtaket forstyrra Sony sitt nettverk og tok det ned. Gjerningspersonane gjekk også lenger ved å lekke sensitiv bedriftsinformasjon som personleg informasjon om selskapet sine tilsette og deira familiar, lønsinformasjon, interne samtalar, og kopiar av ikkje-utgjevne Sony-filmar. Dei publiserte informasjonen på fildelingsnettstader.

RSA

I 2011 angreip hackarar sikkerheitsfirmaet RSA sitt nettverk. Dei utnytta ei sårbarheit i Adobe Flash Player. Cyberkriminelle klarte å få tilgang ved å sende RSA-tilsette e-postar med Excel-regneark som hadde innebygd ein Flash-fil. I det augneblinken ein tilsett opna fila, kunne hackarane ta kontroll over datamaskinane deira, infiltrere systema deira og stjele sensitiv informasjon. Nokre av dataa dei stal var relatert til RSA sine SecurID to-faktor autentisering produkt.

Korleis Beskytte Deg Sjølv Frå Zero-Day Åtak

Null-dags sårbarheiter er vanlegvis vanskelege å oppdage før eit angrep skjer og brukarar slår alarm. Likevel, her er eit par nyttige tips som kan hjelpe deg med å bli meir beskytta og redusere sannsynet for at du eller organisasjonen din blir offer for eit null-dags angrep:

Sett opp ein brannmur

Ein av dei mest effektive måtane å betre tryggleiken din på er å bruke ein brannmur. Ein brannmur skannar regelmessig etter truslar som virus og skadevare for å sikre at du ikkje blir offer for angrep.

Å aktivere ein brannmur varierer over operativsystem og einingar, men det er ganske enkelt å setje opp. Du vil finne alternativet i sikkerheits- eller personverninnstillingane på eininga di.

Bruk Avansert E-postsikkerheit

Når du handterer angrep frå null-dagen, må du handle raskt og vere proaktiv. Det finst ulike toppstandard, pålitelege e-postsikkerheitsalternativ som er svært effektive til å beskytte mot angrep frå null-dagen og kan raskt fikse sårbarheiter frå null-dagen. Slike tenester er verdifulle investeringar.

Hald applikasjonane og operativsystemet ditt oppdatert

Utviklarar gir ofte ut oppdaterte versjonar av applikasjonar og operativsystem for å eliminere mogelege feil dei har oversett tidlegare og for å styrke sikkerheita. Likevel kan den gjennomsnittlege brukaren tenkje at desse oppdateringane ikkje er nødvendige fordi dei ikkje merkar mykje forskjell, eller alt ser ut til å vere heilt fint som det er. 

Likevel er det avgjerande å installere dei nyaste versjonane av appane dine eller operativsystemet ditt dersom dei er tilgjengelege. Dette vil redusere moglegheita for at null-dags angrep skjer.

Sett i verk nettverkstilgangskontroll

Nettverkstilgangskontroll blokkerer uautorisert tilgang til dine personlege eller arbeidsnettverk. Dette er òg ein flott måte å redusere moglegheita for nokon tryggleiksbrot, inkludert angrep med null-dagars sårbarheit. I tillegg, om eit angrep skjer, vil det avgrense kor mykje tilgang hackarar vil få.

Avgrens Applikasjonane Du Brukar

Ein effektiv form for null-dagsutnytting er skadevare. Så, når du har mange applikasjonar køyrande på eininga di, er du meir utsett for null-dagsåtak. Så, bruk berre nødvendige apper for å redusere sårbarheitene i systemet ditt.

Bruk IPSec-protokollen

IPsec er eit svært sikkert protokoll. Det gjer det mogleg å kryptere og autentisere all type trafikk, noko som gjer at einingane dine raskt kan identifisere og isolere truslar. Å bruke IPsec er vanlegvis enklare med ein VPN fordi det er lite eller ingen konfigurasjon nødvendig for å implementere det. ExpressVPN er ditt beste val fordi det støttar IPSec og tilbyr eit ekstra lag med sikkerheit og privatliv.

Hald Deg Oppdatert på Nyheiter om Cybersikkerheit

Gjer ein innsats for å halde deg oppdatert på alle dei siste nyheitene og trendane som gjeld cybersikkerheit. På den måten går du ikkje glipp av viktig informasjon om tiltak som kan beskytte deg på nettet. I tillegg har nettsida vår tonnevis av verdifull informasjon om cybersikkerheit du alltid kan sjekke ut.

Konklusjon

Zero-day-åtak er blant dei verste typane av cybersikkerheitstruslar fordi dei skjer utan åtvaring. Ved den tida du oppdagar ei sårbarheit, kan hackarar allereie ha hatt sin veg med nettverket ditt og data på systemet ditt. 

Den beste måten å unngå desse angrepa på er å vere årvaken og ta nokre førebyggjande tiltak. Følg stega vi har peika ut i denne artikkelen, og du vil mest sannsynleg aldri oppleve eit null-dags angrep.