Kva Er OpenVPN og Korleis Fungerer OpenVPN?

Virtuelle private nettverk (VPN) er ikkje lenger framande verktøy for mange menneske på internett. Dei er dei perfekte verktøya for å strøyme innhald som har blitt avgrensa til spesifikke stader. Dei gir mykje naudsynt privatliv og sikre tilkoplingar for dataoverføringar.

Ei ting som gjer det mogleg for VPN-ane å fungere som dei gjer, er ein VPN-protokoll. Ein VPN-protokoll kan sjåast på som eit sett med reglar eller retningslinjer ein VPN følgjer i sin funksjonalitet.

VPN-protokollar er ansvarlege for fleire funksjonar som tryggleik, fart, stabilitet, og personvern. Det er så mange av dei i bruk i desse dagar. Nokre av desse protokollane går tilbake til 90-talet, men med ny teknologi kjem forbetringar i VPN-protokollar.

I dag skal vi sjå på ein av VPN-protokollane, OpenVPN, for å gi deg ein klar forståing av nøyaktig kva det er, korleis det fungerer, og kva som skil det frå andre protokollar også. Så la oss starte; kva er OpenVPN etter alt?

Kva er OpenVPN?

OpenVPN-protokollen er ein av dei sikraste protokollane som er tilgjengelege i dag. Den fungerer både som ein VPN-protokoll, så vel som programvare. OpenVPN brukar ulike sikkerheitsteknikkar for å tilby ei sikker punkt-til-punkt eller stad-til-stad nettverkstilkobling. I dag blir denne protokollen brukt av mange VPN-leverandørar og brukarar.

OpenVPN vart utvikla av James Yohan og sleppt til offentlegheita i 2001. Det var designa som ein open-kjeldekode VPN (ein av dei få tilgjengelege for tida), og det lar deg bruke ulike portar og krypteringstypar. Du kan òg granske kjeldekoden for sårbarheiter eller bruke den til andre prosjekt.

Denne protokollen handterer kommunikasjon mellom klient og tenar perfekt. Enkelt sagt, den opprettar ein svært sikker tunnel for dataoverføring frå din ende til VPN-tenaren og omvendt. OpenVPN er tilgjengeleg på fleire plattformar, inkludert iOS, Android, macOS, Windows, Linux og ruterar.

OpenVPN gir topp sikkerheit takka vere sitt eigendefinerte protokoll som brukar OpenSSL. Utrusta med AES 256-bit nøkkelkryptering, 2048-bit RSA-autentisering, og eit 160-bit SHA hash-algoritme, ville hackarar og andre ondsinna partar finne det svært vanskeleg å hacke trafikken din.

Brukarar elskar OpenVPN for strøyming og tilgang til anna geoblokka innhald fordi det gjer jobben perfekt utan å bli oppdaga eller blokkert. Dette er fordi VPN-protokollen brukar ulike tilkoplingsportar som forkler VPN-tilkoplinga som ei typisk internett-tilkopling.

OpenVPN gir deg òg høghastigheitssamband som er raskare enn andre protokollar. Det er ikkje det raskaste på marknaden, men du vil sikkert ikkje oppleve forseinkingar. Farten på denne protokollen avheng av eininga di og konfigurasjonen.

Om du lurer på korleis denne VPN-protokollen fungerer, hald deg med oss; vi skal snakke om det om litt.

Korleis fungerer OpenVPN?

Som vi sa, er OpenVPN-protokollen ansvarleg for sikre ende-til-ende-tilkoplingar. Så enkelt som dette høyrest ut, er det fleire nødvendige verktøy og metodar som VPN-protokollen implementerer.

For å implementere passande kryptering og autentisering, brukar OpenVPN OpenSSL-biblioteket. Deretter brukar det UDP eller TCP for dataoverføring. User Datagram Protocol (UDP) og Transmission Control Protocol (TCP) er transportlagsprotokollar som handterer all dataen din på nettet gjennom VPN.

TCP krev stadfesting når du sender ein datapakke i tilfelle ein feil eller når du sender ein ny pakke. Feilrettingsfunksjonane gir det svært høg stabilitet, men mindre fart. Samstundes er ikkje UDP like stabilt fordi det ikkje har feilrettingsfunksjonar, men det overfører data raskare.

Ifølgje nettsida til OpenVPN fungerer protokollen utmerka over UDP, så serveren prøver først å opprette UDP-tilkoplingar. Det er berre når UDP-tilkoplingar mislukkast at serveren no prøver å opprette TCP-tilkoplingar. Dei fleste VPN-leverandørar brukar OpenVPN over UDP som standardtilkoplinga si, men avhengig av tenesta du er abonnert på, kan du endre det.

OpenVPN brukar AES 256-bit kryptering, som så langt har vist seg å vere solid. Protokollen forbetra ytterlegare sikkerheita til nettverkstilkoblinga di med OpenSSL, Camellia, CAST-128, 3DES og Blowfish krypteringar. Likevel støttar ikkje protokollen IPsec, L2TP eller PPTP. I staden implementerer den sin unike protokoll ved å bruke SSL og TLS.

OpenVPN brukar tls-auth for HMAC-signaturverifisering for å beskytte brukarar mot DDoS-åtak, portoversvømming og portskanning. Og når det er ansett som nødvendig, kan protokollen køyrast i eit chroot-fengsel dedikert til CRL. VPN-protokollen blir køyrd i brukarområdet heller enn i kjernen.

Fordelar med OpenVPN

OpenVPN er blant dei beste VPN-protokollane som er tilgjengelege. Evnene deira gir brukarane ein haug med fordelar. Nokre av desse fordelane inkluderer:

1. Sikkerheitsnivå: OpenVPN er anerkjent som eit svært sikkert protokoll. Det brukar 256-bits krypteringsnøklar samt nokre av dei beste krypteringsalgoritmene som har blitt utvikla. Når du brukar dette protokollet eller ein VPN som er utstyrt med det, er sikkerheita di garantert.

2. Portval: Denne protokollen brukar fleire portar samt TCP og UDP. Dette gir deg moglegheita til å styre og kontrollere tilkoplingane dine slik du ønskjer, utan å avgrense deg til eit spesifikt val.

3. Effektivitet: Portvala til OpenVPN gir deg moglegheita til å enkelt kome forbi brannmurar. Dette er ein fordel i tilfelle av alvorlege geografiske restriksjonar eller sensur. Andre VPN-protokollar kan kome forbi brannmurar, men dei kan bli oppdaga og blokkerte. Dette er derimot ikkje tilfellet med OpenVPN.

4. Støtte for fleire plattformer: Fleire VPN-protokollar kan vere svært effektive, men dei er avgrensa til nokre få plattformer. Derimot er OpenVPN støtta på fleire plattformer som Windows, iOS, Android, MacOS, Linux, OpenBSD, NetBSD, Solaris og ruterar. Dette er ein grunn til at fleire VPN-leverandørar brukar protokollen.

Ulemper med OpenVPN

For å vere ærleg, er det ganske vanskeleg å finne ein ulempe med OpenVPN-protokollen, men som alt anna, er den ikkje perfekt. Nokre av ulempene med å bruke OpenVPN inkluderer: 

1. Oppsett: Å setje opp VPN-applikasjonar som brukar OpenVPN-protokollen er ein enkel prosess, avhengig av tenesteleverandøren. Men når det kjem til å setje det opp manuelt, kan du møte på nokre vanskar, særleg om du ikkje er kjend med VPN-protokollar eller manglar oppsettinstruksjonar.

2. Fart: OpenVPN er utan tvil ein svært sikker VPN-protokoll, og den brukar nokre av dei beste krypteringstypene. Likevel kan den sterke krypteringa påverke tilkoplingsfartane dine negativt, noko som kan føre til uventa trege tilkoplingar.

3. Gratis teneste: OpenVPN i seg sjølv er ein gratis teneste. Innafor cybersikkerheit er det nesten kjent som eit faktum at det å bruke ein gratis teneste for tilkoblinga di er svært risikabelt av mange grunnar, som å logge personlege data, spionprogramvare og andre. 

OpenVPN Samanlikna med Andre VPN-Protokollar

Som det er no, er det knapt nokon VPN-protokoll som rangerer betre enn OpenVPN. Berre WireGuard og SoftEther kjem nær i samanlikning. La oss sjå på nokre av desse vanlege samanlikningane.

OpenVPN vs. WireGuard

Både OpenVPN og WireGuard er toppnivå protokollar. OpenVPN brukar OpenSSL-biblioteket for å leggje til rette for ulike kryptografiske algoritmar som du kan bytte, som AES-256 og Camellia. På den andre sida kan du ikkje endre WireGuard sine meir moderne algoritmar. Ifølgje utviklarane kan ikkje brukarane endre algoritmene for å unngå feil konfigurasjonar som kunne utsetje dei for sikkerheitsrisikoar.

Når det gjeld fart, er WireGuard det betre VPN-protokollen. Det var designa med ein lettare kode som ikkje brukar for mykje CPU-kraft for å fungere.

OpenVPN vs. SoftEther

OpenVPN står likt med SoftEther når det kjem til tryggleik. Ikke berre er dei begge open-kjeldekodeprotokollar, men dei brukar òg toppgradert kryptering som AES 256-bit kryptering og brukar òg SSL 3.0. Likevel er OpenVPN meir stolt på fordi det har vore rundt lenger enn SoftEther.

SoftEther tilbyr raskare nettverkstilkoblingar enn OpenVPN. Utviklarane av SoftEther foreslår at protokollen er om lag 13 gonger raskare enn OpenVPN.

Begge protokollane er tilgjengelege på fleire hovudstraumsplattformer, men OpenVPN har ein meir komplisert oppsett enn SoftEther. Likevel er ein viktig faktor som skil OpenVPN-protokollen frå andre, at du kanskje ikkje treng å laste ned ekstra programvare når du brukar ein VPN-teneste som tilbyr ein OpenVPN-tilkobling. Med SoftEther er det obligatorisk å laste ned ekstra programvare.

Begge VPN-protokollane kan køyre på serverane deira, men SoftEther-serverar kan køyre andre protokollar som IPSec, L2TP/IPSec, SSTP, og til og med OpenVPN-protokollen. Medan OpenVPN er avgrensa til sin eigen tilpassa protokoll.

OpenVPN mot IKEv2/IPSec

IKEv2 er eit anna sikkert VPN-protokoll som ofte blir samanlikna med OpenVPN. Ein forskjell mellom dei to ligg i datasikkerheit. OpenVPN gir sikkerheit på transportnivået, ved å bruke TLS/SSL, medan IKEv2-sikkerheit er på IP-nivået.

OpenVPN er støtta på fleire plattformar, men IKEv2 er innebygd i BlackBerry-einingar. I tillegg gir IKEv2 meir stabile nettverkstilkoblingar, og i tilfelle av nettverksfluktuasjonar, koplar den seg raskt opp att. IKEv2 er også i stand til å handtere nettverksendringane dine utan at du mister tilkoblinga di.

IKEv2 brukar UDP-port 500, som brannmurar lett kan blokkere, ulikt port 443 som OpenVPN brukar.

Konklusjon

OpenVPN er tilgjengeleg som ein VPN-programvare, så vel som ein open-kjeldekode VPN-protokoll. Det legg til rette for sikra ende-til-ende-kommunikasjon og brukar militærgradert kryptering. Det er støtta på mange plattformar. Om du ikkje er veldig kjend med VPN-protokollar, bør du unngå å prøve å setje opp OpenVPN manuelt.